Visste du at...

vi bygger gildehall på Borre?

Yttersø

"Grevlingen" Johan F. Sartz overtok en del av Larvik grevskap fra danskekongen i 1817 og bygde sin staselige sommerbolig på Yttersø.

Den flotte hovedtrappen.

Den flotte hovedtrappen. Foto: Eivind Hanch-Hansen.

Her kan du se en episode i tv-serien ARVEN som handler om Yttersø - blant annet får du en omvisning i det ferdig restaurerte huset og kan se et intervju med eierne,  Bente Bjerknes og Ragnar Kristensen. 

Gjenoppstått i fordums prakt

Det staselige toetasjes hovedhuset på Yttersø gård er antagelig oppført på 1820-tallet.  Det ble fredet i 1923. Bygningen er et vanlig tømmerhus med liggende stokker, kledd utvendig med stående panel. Stilmessig er huset likevel ulikt de fleste andre trebygninger i norsk arkitekturhistorie. 

De elegante, klassiske fasadene og det høye, bratte valmtaket med kina-vipp, gir huset et slottsaktig preg. Vinduene er høyere i andre etasje enn i første. Salene, som ble brukt til mottagelser og fester, ligger i andre etasje – og de høye vinduene gir huset en staselig karaktér. 

De nåværende eierne er spesialister i bygningsantikvarisk restaurering og har, siden de kjøpte Yttersø i 1993, arbeidet med å tilbakeføre huset til den form og detaljering det hadde midt på 1800-tallet. For dette arbeidet mottok de Larvik kommunes bevaringspris i 1998. 

 

Lystgården på landet

Hovedhuset på Yttersø ble opprinnelig bygget av en rik byborger som sommerhus eller "lystgård", som det ble kalt den gang. Han het Johan Fredrik Sartz, var prost, politiker og én av fire velhavende Larvik-borgerne; de såkalte "grevlinger", som i 1817 kjøpte hele grevskapet av danskekongen. Inne i byen bodde Sartz-familien i det store, flotte murhuset som nå er Larvik Sjøfartsmuseum. Om sommeren reiste de ut til Yttersø for å dyrke det enkle livet på landet og holde mottagelser for "sossen" i Larvik: Det var nok mye liv, fest og "hæla i taket" i husets glansdager på 1800-tallet.

 

Willum Frederik Treschow overtok Yttersø i 1847 etter Sartz´ enke og Treschow-familien drev stort gårdsbruk der i mange år. Gårdsdriften ble satt bort til unge, nytenkende mennesker med god formell utdanning, som drev gården etter moderne prinsipper. I 1865 var stedet et storbruk med 21 hester, 56 storfe, 7 sauer og 12 griser.

Gårdens nære beliggenhet til lenseanlegget for tømmerfløtningen i Lågen, gjorde Yttersø til et senter for arbeidet ved tømmerlensene. I sidebygningen ble det innredet rom for tilreisende arbeidere på lensa. På denne tiden var stedet nesten som en landsby for seg selv og gården hadde et yrende liv til langt ut på 1900-tallet.

 

 

Interiører preget av franske stilidealer

Husets grunnplan er som skapt for fest og selskapelighet. Hoveddøren mot syd er omrammet som inngangen til et tempel, et element man også finner på franske slott og lystgårder fra den tiden. Herfra kommer man inn i et stort trapperom, der den gedigne trappen - med tre rette løp - svinger seg opp til andre etasje.

Salene ovenpå er forskjellige, tilpasset størrelsen på de selskapene man holdt. Den største salen mot øst er på 60 m2 og går tvers gjennom huset. Den lange vindusløse veggen mot øst, har spor etter en fast, 10 meter lang sittebenk. Veggene, taket, vinduene og dørene i salen ble, som en av de første i landet, ådret. Det vil si at man kopierte treverkets naturlige årringer og sjatteringer med maling.

Bak trapperommet og salen er det et mindre kabinett mot nordvest. På den andre siden av trapperommet mot vest, er det en stue med samme størrelse som spisestuen nedenunder, og innenfor denne en mindre stue mot nord. Alle rommene i andre etasje er forbundet med brede, tofløyede dører, som sikkert stod åpne ved ball og store fester, så gjestene lett kunne mingle fra rom til rom.

 

Interiørene har fint høvlet listverk med utskjæringer og dekorerte hjørneklosser. Belistningen er elegant og profesjonelt utført, med en uvanlig variasjon i detaljene. Bak veggplatene i stuen mot vest, fant de fant de nåværende eierne rester etter en flott papirtapet med mønster i koboltblått og gull, som de har fått kopiert og montert, slik at rommet i dag fremstår slik det var på Sartz´ tid.

 

 

Levende spor

Et gammelt grevskapskart fra 1810 viser at hovedhuset må være bygget etter dette – og en plankebit som eierne fant på loftet, rett over en lettvegg som skiller trapperommet fra kabinettet, hadde innskriften:

15 april 1834 denne gimling er oppsydd av Lars Berget og Hans Ryggestuen.

Gimling er en slags lettvegg. Sammen med husets stiltrekk og grunnplan kan dette tyde på at byggingen startet rundt 1817-20. 

LES OGSÅ:

Om Yttersøs historie og de som har bodd der på eiernes eget nettsted

Yttersø i Kulturminnesøk

 

 

av Eivind Hanch-Hansen (som har sluttet hos oss)

publisert 20. mars 2010, sist oppdatert 27. januar 2012