Visste du at...
vi er del av Vestfold fylkeskommune?
Han går der det ikke finnes gulv. Han høres i tomme rom. Han flytter stoler mens folk sover. Han døde i 1793 ? og skremmer fortsatt besøkende i prestegården i Sande.
Trappen. Foto: Anitra Fossum.
Historien er denne: På slutten av 1700-tallet skal presten Hammer ha nektet å konfirmere en lokal gutt. Ikke å bli konfirmert var en sosial katastrofe den gangen, da kunne man heller ikke gifte seg eller starte noe voksenliv. Gutten skal ha blitt så fortvilet at han druknet seg i Sandeelva. Dette skal ha gått sterkt inn på den gamle presten – så sterkt at han etter sin egen død har gått igjen i prestegården der han avsa dommen som sendte gutten i døden.
Overtro og myte? Vel, døm selv.
Ivar Thorset er tidligere lærer og rektor i Sande. Han startet restaureringen av den gamle prestegården i 1975, da bygningen var i så dårlig stand at alle de gamle gulvene måtte fjernes. Thorset var alene i prestegården og sparklet kjøkkenveggene da han plutselig hørte noen som kom inn i gangen. Thorset hørte at personen gikk litt rundt og så inn i stua. Han hørte tydelige skritt på gulvet – men det fantes ikke noe gulv! Thorset ropte, men fikk ikke svar. Skrittene nærmet seg kjøkkenet der han stod oppunder taket i en gardintrapp, han hørte at skrittene stanset i døråpningen. Thorset så ned – der var ingen. Han kjente en isnende uhygge, pakket sakene i en fei og forlot huset.
På 80-tallet skulle elektriker Odd K. Arntzen sammen med en montør gjøre utbedringer på det elektriske anlegget. De kom til prestegården tidlig en morgen og låste seg inn. Da de var kommet innenfor, hørte de skritt i annen etasje. De så på hverandre, døren hadde vært låst og de hadde nøkkelen, så det kunne ikke være noen andre der. Arntzen gikk opp trappa for å se hvem som var der, kom ut i rommet der han hørte skrittene – og rommet var tomt.
Også tidligere tiders besøkende og beboere har møtt Den brune mannen. En prestefrue som skulle opp i annen etasje med ettermiddagskaffe til sin mann, så plutselig en ukjent, brunkledd mann i trappa. Hun ble så redd at hun slapp det dyrebare porselensserviset i gulvet og løp vekk. Den kjente forfatteren Andreas Munch vokste opp som prestesønn på Sande prestegård. I 1874 skriver han:
"En sommer var min tante, en halvvoksen pike, sammen med en annen jevnaldrende venninne på besøk hos oss, og de skulle sove på Blåsalen. Om natten kom begge styrtende inn i mine foreldres soveværelse, som lå vegg i vegg. Halvt fra seg av skrekk fortalte de at de ikke lenger våget å oppholde seg på Blåsalen, for det var slik underlig støy der. De hadde plutselig hørt noe som puslet rundt der inne, omtrent som en skulle gå med slepende skritt. Men de kunne ikke se noe. Til sist kom dog støyen ganske nær deres seng, og da hørte de likesom en engstelig stønnen. Så fjernet skrittene seg igjen, og stolene, som ved en usynlig hånd, ble flyttet midt ut på gulvet."
En gang på 1980-tallet bestemte en modig journalist fra Vestfold Arbeiderblad seg for å finne hva som faktisk foregikk på Sande gamle prestegård. Han gjorde avtale om å overnatte i Blåsalen, der Den brune mannen oftest var hørt. Det var Ivar Thorset som låste ham inn. Da Thorset hentet ham neste morgen og spurte om han hadde opplevd noe, kunne journalisten bekrefte at det hadde han – absolutt. Han ville ikke si hva, men skulle skrive alt i en artikkel i avisa. Artikkelen ble skrevet, men redaktøren nektet å trykke den. Hva journalisten opplevde den natten, er aldri blitt fortalt.
Presten Hammer selv da, hvem var han? I Sande har man trodd at det dreier seg om Hans Daniel Hammer, som var prest rundt 1800. Men trolig er den strenge presten hans far, Christoffer Povel Hammer, født i 1718 og død i 1793. Sande kirkebok forteller nemlig at Hans Daniel Hammer aldri avviste konfirmanter i sin prestetid – mens kirkeboka har en liste på over 80 unge gutter og jenter som ble nektet konfirmasjon av prest Christoffer Povel Hammer.
Og hvis vi sammenligner konfirmasjonslista fra 1771 og begravelseslista fra 1772, dukker dette opp:
"Tungan Olsson Østre Weberg. Læser slæt i bog". Avvist fra konfirmasjon.
"Død 8/3 1772: Tungan Olsson Østre Weberg. 18-19 aar."
Var Tungan Olsson Østre Weberg den ulykkelige gutten som fikk sin framtid ødelagt? Og Christoffer Povel Hammer presten som ødela den og siden aldri fikk fred?
Den eneste som kan gi oss svar, er Den brune mannen i Sande gamle prestegård.
Her kan du se en kinoreklame som ble laget i 2010.
LES OGSÅ:
Om den brune mannen i Digitalt fortalt
Om Prestegården i Kulturminnesøk
Om gravhaugen i Kulturminnesøk
publisert 7. juni 2010, sist oppdatert 27. januar 2012
