Visste du at...
vi har 22 middelalderkirker i fylket, én av dem en stavkirke?
Kulturminner må sjekkes ut - akkurat som du må med el-kabler, forurensing og andre ting. Start i god tid!
Ved planlegging av offentlige og større private tiltak skal den som er ansvarlig undersøke om tiltaket kan virke inn på automatisk fredete kulturminner. Denne undersøkelsesplikten er hjemlet i kulturminneloven § 9.
Undersøkelsen foregår normalt ved at planen oversendes fylkeskommunen til uttalelse. Vi har ansvar for å innhente uttalelser fra resten av kulturminneforvaltningen i de sakene der det er nødvendig.
Alle automatisk fredete kulturminner er av nasjonal verneverdi og skal primært bevares. Utforming av hensynssoner (tidligere spesialområder for bevaring) og tilhørende reguleringsbestemmelser fastsettes av kommunen i samarbeid med oss.
Inngrep i automatisk fredete kulturminner tillates bare hvis bevaring medfører så store negative konsekvenser at det ikke står i rimelig forhold til kulturminnenes betydning. Vi gjør denne vurderingen. Riksantikvaren kan tillate inngrep hvis det finnes vesentlige, samfunnsmessige grunner for å gjøre det.
Hvis det under de første kartleggingene blir gjort funn med begrenset vitenskapelig verdi, kan vi fullføre en arkeologisk utgravning og fjerne kulturminnet. Det vil etter dette ikke være behov for flere arkeologiske undersøkelser. Større funn blir gravd ut av Kulturhistorisk museum.
Undersøkelsesplikten i kulturminneloven § 9 kan oppfylles for byggeområder allerede på kommuneplannivå. Men vi kan ikke kreve det. Tiltakshaver er i så fall ansvarlig for å dekke kostnadene for arkeologiske registreringer. Fordelen med tidlig avklaring av kulturminnespørsmålet er større forutsigbarhet. Kommunen skal ta kontakt med oss hvis den ønsker tidlig avklaring. Det kan gjøres så snart kommunen selv har tatt stilling til byggeområder og gjerne før høringsfasen. Kjente fredete kulturminner bør vises der plankartets målestokk tillater det. Dersom planlagt utbygging truer fredete arkeologiske kulturminner, vil vi normalt varsle innsigelse. Vurderingene blir gjort på bakgrunn av nasjonale retningslinjer og gitte vernekriterier.
Undersøkelsesplikten skal være oppfylt før 2. gangs behandling i kommunen. I praksis betyr dette at planen oversendes oss til uttalelse. Planen kan ikke sluttbehandles før kommunen har mottat endelig uttalelse fra oss. Eventuelle vilkår for godkjenning må stå i planbestemmelsene. I motsatt fall er uttalelsen å regne som en innsigelse.
Dersom det blir påvist fredete kulturminner innenfor et planområde, vil vi i samråd med tiltakshaver vurdere om det er mulig å kombinere utbygging og vern. I spesielle tilfeller kan det søkes dispensasjon fra fredningsbestemmelsene. Riksantikvaren er dispensasjonsmyndighet.
Er det påvist automatisk fredete kulturminner, får det konsekvenser for saken. Automatisk fredete kulturminner skal i utgangspunktet bevares. I reguleringssammenheng gjøres det ved at kulturminnet og en sone rundt det reguleres som hensynssone, med hjemmel i plan- og bygningsloven §§ 11-8 og 12-6. Etterkommes ikke kravet, kan vi fremme innsigelse til planforslaget. Da går saken til mekling og må eventuelt avgjøres av Miljøverndepartementet.
For at undersøkelsesplikten etter kulturminneloven § 9 skal oppfylles, er det ofte behov for å gjøre arkeologiske feltundersøkelser. Vi kaller det arkeologiske registreringer. Hensikten er å avklare om planlagte tiltak kommer i konflikt med automatisk fredete kulturminner. Registreringsrapporten er det faglige grunnlaget i vår uttalelse til plansaken. Arkeologisk rapport oversendes kommunen/tiltakshaver så snart denne foreligger.
De økonomiske omkostningene ved en arkeologisk registrering må dekkes av tiltakshaver, med hjemmel i kulturminnelovens § 10. Budsjettet blir oversendt sammen med varslet behov for registrering. Bestilling av registrering må inkludere aksept av budsjett.
Utgifter til registrering i forbindelse med mindre private tiltak som ikke er reguleringsplaner, dekkes i sin helhet av staten. Dette kan gjelde tiltak som oppføring av bolighus, landbruksveger osv.
Hver enkelt sak vil bli vurdert etter gitte kriterier. Generelt og ut fra dispensasjonspraksisen de siste årene kan vi si at det har blitt gitt dispensasjon for tiltak som utfyller disse vilkårene:
Dersom det blir innvilget dispensasjon, stilles det oftest vilkår om arkeologiske utgravninger. Vi underretter kommunen om Riksantikvarens behandling av saken i sin endelige uttalelse til planforslaget. Reguleringsplanen kan ikke godkjennes av kommunen før Riksantikvaren har behandlet saken og fylkeskommunens uttalelse er mottatt.
publisert 20. mars 2010, sist oppdatert 31. januar 2012
