Visste du at...
vi gjerne tar en samtale om saken din før papirarbeidet?
Råd og tips
Nyere tids kulturminner
Hvordan tar vi best vare på sporene fra tiden etter reformasjonen i 1537? Og hvem har ansvaret?
Tjøme kommune tok vare på flere rodesteiner da en gang- og sykkelsti ble bygd. Foto: Siv Abrahamsen Anholt.
Begrepet "nyere tids kulturminner" brukes om alle historiske minner fra tiden etter reformasjonen i 1537. Begrepet er vidt og kan omfatte det meste. Derfor må vi definere hvilke kulturminner som har verdi.
Steingjerder og skytestillinger
Nyere tids kulturminner er ikke automatisk fredet etter kulturminneloven. Kulturminner defineres i kulturminneloven som "spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø …". Typiske kulturminner fra nyere tid er bygninger av alle slag. Men også steingjerder, gamle hustufter, grensemerker, gamle veier, tuntrær, veimerker med mer. De forteller om Vestfolds fortid.
Ditt eller vårt ansvar?
De fleste nyere tids kulturminner er det kommunen som har ansvar for. Dette gjelder bygninger som må ivaretas i plansaker. Fylkeskommunen er imidlertid en samarbeidspart. Vi sjekker de fleste kommunale planer og vurderer om det er nyere tids kulturminner av verdi i området.
Kommuneplaner
Fylkeskommunen sjekker om det er fredete bygg, anlegg eller andre verdifulle kulturminner innenfor de nye områdene som legges ut og jobber med bestemmelsene til kommuneplanen. Det er imidlertid kommunene som har best oversikt og som har et særlig ansvar når det gjelder å ta vare på kulturminner som er viktig for kommunen.
Reguleringsplaner
Fylkeskommunen sjekker om det fredete bygg eller anlegg innenfor området, eller om det er andre kulturminneverdier. Dersom det er kulturminner som bør sikres, ber vi kommunen å ta dette hensynet. Vi kan også hjelpe til å lage reguleringsbestemmelser. Det må imidlertid presiseres at for nyere kulturminner finnes det begrenset med oversikter og registreringer på kart. Kommunene har bedre kjennskap til dette og må sørge for at nyere kulturminner blir tatt vare på.
Det er kommunen som bearbeider fylkeskommunens uttalelser og vurderinger inn i plankart og bestemmelser.
Dersom vedtaksfredete kulturminner (fredete bygninger) eller andre viktige kulturminner eller kulturmiljøer ikke tas tilstrekkelig hensyn til, har fylkeskommunen en rett og plikt til å reise innsigelse til planen.
Byggesaker
Etter kulturminneloven skal kommunen sende søknader om vesentlig endring av byggverk oppført før 1850 til fylkeskommunen. Dersom fylkeskommunen har vesentlige merknader i saken, og disse ikke blir fulgt av kommunen, har fylkeskommunen rett til å påklage kommunens vedtak.
For kommunen er det viktig å legge merke til at søknader knyttet til fredete bygninger først skal vurderes etter særloven (kutlurminneloven), deretter plan- og bygningsloven.
- I mange tilfeller vil det være mest nyttig med et samarbeid, for eksempel når det gjelder brannforskrifter el. bruksendringer.
- Når det gjelder en fredet bygnings omgivelser, skal fylkeskommunen også ha saker som visuelt berører en fredet bygning. Dette betyr at tiltak på naboeiendom eller store saker som visuelt berører det fredete kulturminnet, skal oversendes fylkeskommunen.
- Når kommunen eier en fredet bygning, gjelder akkurat samme spilleregler som for en privat eier.
publisert 20. mars 2010, sist oppdatert 31. januar 2012
