Visste du at...
fornminne er det samme som automatisk fredet kulturminne?
Råd og tips
Kriterier for verneverdi
Stygt eller pent? Sjeldent eller alminnelig? Fagfolk avgjør vernerdi utfra et sett kriterier.
Tønsberg bibliotek er blitt et landemerke. Vellykket innpasning av nytt bygg i historisk miljø. Foto: Trude Aga Brun.
Mange gamle hus og eiendommer er verneverdige. Verneverdien vurderes utfra visse kriterier. Vanligvis er bygninger med mange av de opprinnelige materialer, overflater og detaljer bevart, verneverdige - nesten uavhengig av alder. Det er viktig å huske på at ALLE bygninger i områder regulert til hensynssone kulturminne eller kulturmiljø (før het det bevaring) etter plan- og bygningsloven, er verneverdige.
Kriteriene
Begrepet "verneverdig" brukes helst om bygninger, men også om bygningsmiljøer. At en bygning er verneverdig er basert på en skjønnsmessig vurdering. Kriteriene er:
- Kilde til kunnskap (representativt, som del av en sammenheng og et miljø, en viss grad av autentisitet, har en fysisk tilstand som lar seg bevare).
- Grunnlag for opplevelse (er del av en sammenheng eller miljø, identitetsskapende, har arkitektonisk eller kunstnerisk kvalitet).
- Representerer en bruksressurs. Den kan fylles med aktivitet og brukes til noe. Hus trenger folk!
- I tillegg bruker vi i Vestfold ofte begrepet "aldersverdi". Jo eldre huset er, dess mer historie mellom og i veggene.
Det er likevel slik at dersom en bygning eller eiendom forteller en viktig historie, så kan dette tillegges større vekt enn at bygningen har arkitektoniske kvaliteter. Et eksempel på dette er Edvard Munchs hus i Åsgårdstrand. Det at eiendommens historie knyttes opp mot en så sentral norsk maler som Munch, gir bygningen nasjonal verdi.
I dag legges det også stor vekt på verneverdige bygningers omliggende miljø. Når bygninger er del av et større vernverdig miljø er benevnelsen "kulturmiljø".
Riksantikvaren har laget et eget hefte om vernekriterier.
LES OGSÅ:
publisert 20. mars 2010, sist oppdatert 31. januar 2012
