• <- Tilbake til forsiden

Råd og tips

• Nyere tids kulturminner
• Ansvar i forvaltningen
• Byggesaker
• 10 gode byggesaksråd
• Fredet eller vernet?
• Kriterier for verneverdi
• Hvor gammelt er huset?
• Hva er riktig stil?
• Mindre, private tiltak
• Funnet noe gammelt?
• Skjøtsel
• Skal du regulere?

Hvor gammelt er huset?

Byggeskikk forteller om tidligere beboere, om moter og europeiske impulser. Byggeskikken er del av vår kulturhistorie.

Detektivarbeid

Det er morsomt å være detektiv i gamle hus! Nærmest hele Vestfold er preget av at vi til alle tider har vært en sjøfartsnasjon. Motene fra Danmark og resten av Europa kom raskt hit.

Alder kan bestemmes ved typologi, altså ved at vi ser på hva slags type bygning dette er. Men vær klar over at i mange tilfeller er det nesten umulig å finne nøyaktig tidfesting fordi bygningen er svært endret eller påbygd. Et tips er å sjekke grunnmuren. Før ca 1700 var det ikke vanlig med grunnmur på bygninger. I Vestfold har vi likevel mange bygninger som mest sannsynlig er fra 1600-tallet og som har grunnmur. Muren er da som oftest stein lagt under tømmeret. Etter at huset var ferdig, ble mellomrommene mellom steinene fylt igjen. Murer fra 1700–1850 kjennetegnes ved godt håndverk og mindre stein enn i sveitsertiden (ca 1850-1920). Ofte kunne muren lages som to atskilte murer med stein og jord imellom (kistemur). I sveitsertiden ble det vanlig med hogd stein, og bygningene har ofte flotte grunnmurer i blokker eller jevne bruddstein.

Bygningstyper deles som oftest inn i perioder. Dette kan du lese om i Historisk riss. Mange bygninger er oppført i overgangsfaser og kan ha elementer fra én eller flere stilperioder. Det gjør det vanskelig å tidfeste dem. I Vestfold kom nye moter raskt. Det var mange sjøfolk i fylket vårt, samt at vi hadde en overklasse nært knyttet opp mot den europeiske eliten.

Laftekonstruksjonen og dimensjonene på tømmeret sier også noe om alder. I spesielle tilfelle kan alder bestemmes dendrokronologisk. Da tar man prøver av tømmeret og tidfester det ved hjelp av årringene. I Norge er det først og fremst NIKU Norsk Institutt for kulturminneforskning som utfører slike undersøkelser.