Visste du at...

havet sto 200 meter høyere etter istiden enn i dag?

Eksterne lenker:

De frivilliges rolle

Som frivillig kan du bidra til å gjøre ditt nærmiljø mer interessant.

Den store gravrøysa på Herkelås på Tjøme er lett å skjøtte. Foto: Jan Lindh

Mesteparten av arbeidet med å skjøtte kulturminner handler om å holde uønsket vegetasjon, gress, urter og lauvkratt nede. Dette må gjøres jevnlig. I noen tilfeller må man også fjerne større trær og buskas, men dette skjer alltid i samråd med fylkeskommunens fagpersonal og evt. med grunneiere. Arbeider som medfører risiko, utføres ofte av kommunene eller av profesjonelle som leies inn spesielt for oppgaven.  Restaureringsarbeider kan utføres av frivillige med fagarkeologer tilstede. 

Å bli adoptivforelder

Vi ønsker at skjøtselsarbeidet skal være forankeret lokalt. Men vi dytter ikke ansvaret over på noen som ikke selv har lyst. Alle grunneiere, skoler, historielag og velforeninger som gjennom årene har vært engasjert, har selv kontaktet oss fordi de ønsket å ta et lokalt ansvar for "sitt" kulturminne. Som regel har vi godkjent dem som "adoptivforeldre" etter å ha foretatt en første befaring og felles vurdering av omfang, innsatsbehov og -evne samt positive ringvirkninger.

Grunnregelen vår er at innsatsen ikke skal lønnes som vanlig arbeid. Drivkraften skal være en ekte interesse for å skape et kulturmiljø i nærområdet til å være stolt av. Noen ganger er det på sin plass med litt kompensasjon.

Vi må ta hensyn til hvordan kulturminnet ser ut, hvordan det ligger i landskapet og hva slags trær, busker, ugress som må håndteres, før vi undertegner en avtale om adopsjon.

I noen tilfeller er det lurt å konsentrere seg om kun en mindre del av et kulturminne i starten. Da får man raskere synlige resultater før man tar fatt på resten av kulturminnet. 

Lett eller vanskelig?

I de tilfellene det ikke finnes krevende vegetasjon, er det lett å drive skjøtsel. Det kan være på skrinn mark med lite ugress og løvoppslag. Gravrøyser på toppen av knauser er eksempler på kulturminner som er lett å skjøtte. Slike steder trenger kanskje ikke vedlikehold mer enn annethvert år. Her kan innsatsen istedet rettes mot omgivelsene slik at sammenhengen med landskapet kommer tydeligere frem.

Lave gravhauger, steinsetninger eller hulveier gror fort igjen. De  trenger oppfølging minst to ganger i året. I tillegg bør man sikre adkomst til kulturminnene.

Vi forutsetter at de frivillige samarbeider med våre fagfolk. I de fleste tilfeller klarer man å følge opp skjøtselen på egenhånd etter å ha samarbeidet med oss noen ganger i felt. Frivillige vil også kunne stå for direkte formidling gjennom guiding på stedet, noe som er verdifullt som et komplement til informasjonstavler eller brosjyrer. 

 

 

av Jan Lindh

publisert 20. mars 2010, sist oppdatert 3. februar 2012