Visste du at...

vi er del av Vestfold fylkeskommune?

Avsluttede prosjekter

Kulturarv legger mye tid og engasjement i prosjektarbeid. Her ser du hva vi har gjort, lært og delt i prosjekter som er avsluttet nå.

Overinspektørens hage (2010-2011)

I nedkant av de gamle bygningene til Fritzøe jernverk i Hammerdalen ligger i dag overinspektørboligen fra 1700-tallet. Sommeren 2010 gjennomførte arkeologer fra Kulturarv i samarbeid med Larvik Museum, NIKU og Næs jernverksmuseum en utgravning i hagen foran denne trebygningen. Historiene lå lag på lag nede i bakken, krydret med skår av delikat kinesisk porselen, Nøstetangen-glass, krittpiper og alskens rester etter 400  i området. Men det var ikke ”hvermansen” sitt søppel vi fant her. Dette var søppel av det grevskapelige slaget, et glimt av et svært fornemt liv. Vi fant også  mengder smie- og masovnslagg. Og ikke minst et spennende flomlag, som på et gitt tidspunkt må ha vasket reint hele området. Her kan du laste ned et faktaark om prosjektet.

Tverrfaglighet, metodeutvikling og formidling var bærebjelker i dette prosjektet.  og samarbeidet resulterte blant annet i artikkelen Mektige Gud, spar oss for en ulykke igjen og i en utgravningsrapport. Her faller mange av brikkene på plass. 

Kulturminner i dyrket mark (2003-2010)

Var forhøyningen i åkeren i Slagendalen utenfor Tønsberg en utpløyd gravhaug eller en naturlig forhøyning? Den viste seg å være en gravhaug. Saken gjorde spørsmålet om hva vi gjør med kulturminner i dyrket mark, brennaktuelt. Kan vi la bonden fortsette å pløye? Eller må vi sikre at kulturminnene ikke forsvinner helt? Søkelyset ble satt på denne problematikken. Det ble gjennomført undersøkelser blant annet på Rom i Slagendalen, på Kaupang og på Odberg i Lågendalen. Alle viste at kulturminnene sakte men sikkert ødelegges. Her kan du laste ned rapporter fra undersøkelsene på Rom i 2003 og 2004.

Det er en nasjonal utfordring å legge en plan for hva vi gjør videre. I Vestfold har prosjektarbeidet fått oss til å forstå viktigheten av å få kartlagt hva som ligger av kulturminner i dyrket mark og hvor, slik at det er mulig å sikre de viktigste og mest verdifulle av dem. Prosjekttankene er fulgt opp i flere utviklingsprosjekter, blant annet i det høyteknologiske LBI ArchPro - fremtidens arkeologi, Geofysikkprosjektet (se lengre ned på denne siden) og i Satelittprosjektet.

Seterbruket i Vestfold (2007-2010)

Seterbruket i Vestfold er ganske så ukjent. Vanligvis forbinder vi fylket med skjærgård, hvalfangst og byhistorie. Vi ville vite mer om setrenes alder, utbredelse, utseende og endringer gjennom tidene. I samarbeid med lokale informanter kartfestet prosjektet 369 setrer. De fleste av dem er eldre enn 500 år. Den eldste vi daterte var 1800 år gammel! Her finner du den avsluttende rapporten.

Heierstadstua (2009-2010)

Heierstadstua i Hof kommune var Vestfolds nest eldste bygning som aldri hadde vært flyttet. Den var i elendig forfatning. I løpet av prosjektperioden ble den fagmessig demontert, arkeologene gravde under den, vi undersøkte terrenget  og skriftlige nedtegnelser om gården. Her kan du høre arkitekten,arkeologen og Anny som bor på stedet fortelle sine historier. Du kan også lytte til NRK P2 Verdt å vite eller se en episode av Tv-serien ARVEN. Nå er bygningen gitt til Vestfoldmuseene. I 2012 gir vi ut bok om Heierstads historie. Inntil da kan du lese arkitektens rapport, utgravningsrapporten, befaringsrapporten, gjennomgangen av de skriftlige kildene og Hof Historielags All vår lede har ført til glede.

Kulturminneåret (2009)

Visste du at mosselukta og Lohengrin-sjokoladen er kulturminner? Kulturminneåret 2009 var en nasjonal satsing som Miljøverndepartementet og Kultur- og kirkedepartementet sto bak. I Vestfold var prosjektene mange og varierte: digitalisering av gamle filmer, en barnefestival og istandsetting av Colin Archers hage. Her kan du lese mer om Kulturminneåret 2009 i Vestfold. 

Sikring av skjelettene i Oseberg- og Gokstadhaugen (2007)

Gokstadhaugen ble gravet ut i 1880 og Oseberghaugen i 1904. I Oseberghaugen lå det to kvinner, i Gokstadhaugen én mann.  Skjelettene ble gjenbegravd i 1928 (Gokstad) og 1948 (Oseberg). De ble lagt i metallkister som ble plassert inne i steinsarkofager som ble satt ned i haugene. Skjelettene ble analysert flere ganger. I 1927 mente forskerne at kvinnene var 60-70 og 30-40 år gamle. Den eldste hadde spor av sykdom på knoklene. Mannen så ut til å ha leddgikt og døde da han var 60-70 år gammel.

I 2007 var bekymringen stor. Mye tydet på at skjelettene ble gradvis ødelagt inne i haugene. Et så sjeldent forskningsmateriale kunne ikke overlates til naturens gang. Kulturhistorisk Museum og Vestfold fylkeskommune gikk sammen om å åpne begge de monumentale haugene samme høst slik at skjelettene kunne sikres for all fremtid. Nå vet vi at minst ett av skjeletten kunne vært ødelagt i løpet av 1/2-1 år etter at vi tok dem ut. Nå forskes det nasjonalt og internasjonalt på skjelettene. Vi vet at gokstadmannen ble drept, og at den ene av kvinnene døde av langt fremskreden kreft. Du kan oppleve skjelettene i utstillingen "Levd liv" på Vikingskipshuset i Oslo. Her finner du utstillingskatalogen og plakatene.

Geofysikkprosjektet (2006-2008)

Riksantikvaren plukket ut Vestfold som pilotfylke for uttesting av georadar og magnetometer. I løpet av halvannet år ble ukjent graver og en kongsgård fra vikingtid oppdaget. Vestfold fylkeskommune bygger nå en gildehall på Borre med sterke føringer fra de arkeologiske funnene. Her kan du lese og se bilder fra de spennende undersøkelsene og laste ned rapporter. På Riksantikvarieämbetets hjemmesider kan du lese mer om teknologien.  

Vassås ødegård (2002-2007)

Ikke langt unna middelalderkirken i Vassås i Hof kommune ligger restene etter en gård med røtter to tusen år tilbake i tid. Sporene ble oppdaget av en tidligere grunneier. I løpet av prosjektperioden var det flere, mindre utgravninger og undersøkelser i terrenget omkring. Her finner du forprosjektrapporten og en oppsummerende rapport etter alle undersøkelsene. 

Hulvegprosjektet (1998-2000)

Hulvegene er slitasjespor etter ferdsel, forsterket av erosjon. Den ser ut som en forsenkning i terrenget. Hvor gamle er hulvegene, og hvordan bør de forvaltes? Dette var utgangspunktet for prosjektet. Flere hulveger ble arkeologisk undersøkt. Dette prosjetet fokuserte på hvilke metoder som kunne gi ny viten om gamle veger, og da med spesiell vekt på hulvegene. Du kan lese og laste ned rapporter og artikler på våre nettsider.

Resultatene fra prosjektet viste at hulveger, som del av vegsystemer, ofte er svært gamle, og at en rekke kulturminner som graver om kullmiler ble lagt inntil eksisterende veger. Vegene kan være over to tusen år gamle.

 

 

av Anitra Fossum

publisert 20. mars 2010, sist oppdatert 22. februar 2012