Visste du at...

de eldste sporene fra mennesker i Vestfold er mer enn 10 000 år gamle?

Arkeologer uten teskje

Hvordan jobber arkeologene våre? Bruker de teskje? Og hva er arkeologisk registrering?

Christer Tonning måler inn med Intrasis på utgravningsfeltet på Heierstad i Hof. Foto: Anitra Fossum.

Arkeologisk registrering er søk etter nye kulturminner. Dette gjør vi i forbindelse med utarbeidelse av nye reguleringsplaner, bebyggelsesplaner eller før bygging av gang- og sykkelveger, vannledninger m.m. Vi registrerer fordi vi ikke har nok kunnskap om automatisk fredete kulturminner i utbyggingsområdene. 

Her kan du se en episode i tv-serien ARVEN om arkeologi.

Ufullstendige kilder

Vi henter informasjon fra den nasjonale kulturminnebasen Askeladden (tilgjengelig på Kulturminnesøk), Kulturhistorisk museums gjenstandsdatabase og våre egne arkiver. Kildene gir oss en pekepinn, men om ingen opplysninger skulle finnes om et utbyggingsområde, betyr ikke det at det ikke finnes kulturminner der. Arkeologene våre sammenstiller kildene og vurderer muligheten for å oppdage nye kulturminner. Vi er som regel tidlig inne i planprosesser nettopp for å kunne komme med innspill til planer slik at de tar hensyn til kulturminnene. 

Arkeologer uten teskje

Feltmetodene våre varierer ut fra beliggenhet, topografi, vegetasjon og hvilken type kulturminner vi forventer å oppdage. De vanligste metodene er

  • visuell overflateregistrering
  • åkervandring
  • metallsøk
  • maskinell sjakting
  • prøvestikk med spade

I motsetning av hva alle tror om arkeologer, bruker vi (nesten) aldri teskje og svært sjelden pensler! I tv-serien ARVEN kan du se mer fra en vanlig, men likevel litt uvanlig arkeologisk utgraving. 

VISUELL OVERFLATEREGISTRERING: Én eller flere arkeologer går gjennom et område og inspiserer det visuelt for å se etter kulturminner "over bakken." Det vil si at det kun er gravhauger, gravrøyser, rydningsrøyser, bygdeborger, jernvinneanlegg, tufter, hulveier m.m. som blir oppdaget. Metoden blir brukt på nær sagt alle våre registreringer. Eneste unntak er steder som kun består av dyrket mark. Her benytter vi oss heller av åkervandring så fremt det passer med vekstsesongen, jordbearbeiding m.m. 

ÅKERVANDRING: Ikke ulikt visuell overflateregistrering bortsett fra at vi i stedet går over dyrket mark. Særlig bra er metoden hvis det nettopp er pløyd eller harvet rett etter regnvær. Da kan flintbiter, keramikk, kullkonsentrasjoner, brent leire m.m være lett å oppdage på toppen av jordmassene. Arbeidet kan være en tålmodighetsprøve. Arkeologen går med krummet nakke og stirrer intenst ned gjennom hele dagen. Ikke bli bekymret om du skulle observere oss! Vi har ikke gått i frø, men forsøker å observere funn (eller artefakter som er faguttrykket). Vi får best resultat når vi går manngard med ca 1 meters mellomrom i systematiske linjer. 

METALLSØK: Brukes i dyrket mark. Vi søker gjennom matjorda med en metallsøker i systematiske linjer slik at får dekket området best mulig. Her i Vestfold leier vi Metallsøkereksperten ved de aller fleste registreringer i dyrket mark. Funn av metallgjenstander kan avdekke både utpløyde graver og boplasser. 

MASKINELL SJAKTING: Brukes mest i dyrket mark, men vi har også positive erfaringer i skog. Gode eksempler fra skog er ved Kulturhistorisk museum sine utgravninger for ny E6 og E18. En gravemaskin fjerner pløyelaget, eller topplaget om vi er i skogsområder som ikke har vært dyrket, i 2-4 m brede belter (kalles søkesjakter). Vanligvis fjernes jordmassene ned til en dybde på 30-40 cm . Når gravemaskinen har fjernet det øverste laget, kan arkeologene avdekke kulturminner som ikke har blitt nevneverdig berørt av moderne pløying. I det hele tatt er det å finne det rette nivået for søkesjakting avgjørende for oss. Hvis for lite fjernes av pløyelaget, er det ikke mulig å se kulturminner, og fjerner vi for mye, står vi i fare for å fjerne kulturminnet uten i det hele tatt å ha lagt merke til det. Typiske funn er kokegroper, graver, stolpehull, ildsteder og dyrkningspor.

PRØVESTIKK MED SPADE: Brukes først og fremst der vi leter etter steinalderboplasser. I disse områdene gjør terrengformer eller vegetasjonen det lite hensiktsmessig å sjakte med gravemaskin. Denne typen boplassrester er heller ikke lett å oppdage i søkesjakter.

Først arbeider vi med kart og gamle havnivåer for å finne ut hvor det var fint å bo i steinalderen. Boplassflatene bør ligge nært datidens strand og i le for vinden. Når arkeologen har funnet frem til "sin" flate i skogen, graver hun/han flere prøvestikk. Prøvestikkene er fra 30x30 til 50x50 cm i overflaten, dybden er vanligvis 20-40 cm. Jordmassene blir spadd opp og såldet, og da aller helst i vann. I såldet kan arkeologen i heldige fall finne hele eller skadede pilspisser, kniver, skinnskrapere m.m., men som regel er det produksjonsavfallet som ligger igjen. Avfallet er små biter av flint, kvarts, bergrystall, metarhyolitt el.a.

Alderen på boplassen avhenger av høyden over havet og typen steinråstoff som funnene består av. Boplassen avgrenser vi som regel ut fra terrengformer og funntomme prøvestikk. På steinalder.no finner du levende stoff om den eldste tiden.

LES OGSÅ: Tommestokk for tiden

FLYFOTO: Vestfolds totale landareal har mye produktivt jordbruk. Samtidig er det høy tetthet av kulturminner tett på og i nåværende jordbruksområder. Systematisk bruk av flyfoto for å dokumentere kulturminnene startet 1970-tallet i Vestfold. Da dokumenterte arkeolog Per Haavaldsen overpløyde gravfelt fra luften.

Fra luften kan gravfelt sees svært tydelig om man er heldig med vekstsesong og lysforhold. Da kan man observere såkalte vekstspor som har sin bakgrunn i at det oppstår ulike vekstforhold der det har vært kulturminner (især graver og gravfelt fra jernalder). Prinsippet er kort fortalt at vegetasjonsspor oppstår hvor man har gravd hull eller grøfter gjennom jordlag og ned i undergrunnen. Etter hvert fylles nedgravningene med jordmasser med en annen sammensetning enn omkringliggende undergrunnsmasser (som f.eks. organisk materiale). Da vil planter i nåværende dyrket mark utvikle seg forskjellig fra planter rundt seg. Dette sees særlig tydelig i tørre vekstsesonger hvor arkeologiske spor gir helt andre vekstvilkår enn den urørte undergrunnen. 

Virtuell arkeologi

Det nyeste nye er å oppdage og undersøke kulturminner uten å sette spaden i jorden. Det kan man gjøre gjennom studier av satelittbilder, flyskan, hyperspektral skanning, med georadar og magnetometer. Metodene er under utvikling i et stort internasjonalt prosjekt som heter LBI ArchPro. Om kort tid vil de nye metodene bli brukt side om side med tradisjonelle arkeologiske metoder.

Her kan du se en episode i tv-serien ARVEN om virtuell arkeologi.

 

 

 

 

av Christer Tonning

publisert 20. mars 2010, sist oppdatert 5 februar 2012