Visste du at...

fornminne er det samme som automatisk fredet kulturminne?

Bortgjemt sølv og gull

«Skattefunn» sier de fleste. «Depotfunn» sier arkeologene. Hva er et depotfunn?

Grimestadskatten. Kulturhistorisk museum.

I 1936 ble Grimestadskatten funnet - 18 armringer, 4 sølvbarrer, over 50 mynter og mange sølvbiter. Det er en gåte hvorfor noen gravde sølvet ned i bakken i vikingtiden. Foto: Kulturhistorisk museum.

Mange har nok hørt om at det er funnet sølv- og gullsmykker eller mynter i jorda, eller i bergsprekker rundt omkring. Kjært barn har mange navn. I Skandinavia har funnene blitt kalt for ”skattefunn” eller ”sølv- og gullskatter”. Nå sier vi vanligvis “depotfunn” eller “edelmetalldepot”. Dette er mer nøytrale ord som ikke sier noe om hvorfor tingene ble gravd ned.

Hvor finner vi gamle edelmetalldepoter?

I Europa har folk gravd ned edelmetaller i jorda eller lagt dem ned i vann og fjellsprekker siden bronsealderen for 3-5000 år siden. I folkevandringstiden på 400-tallet var det vanligst å gjemme bort gull, mens i vikingtid og tidlig middelalder var det mest sølv som gjaldt. Folk gravde ned både smykker, mynter og andre gjenstander.

På Gotland er det spesielt mange sølvdepoter. Men edelmetalldepoter finnes også i alle landene rundt Østersjøen, i Skandinavia, på de Britiske øyer og i området fra Elben til Russland. Cuerdale-depotet fra Storbritannia er blant de mest kjente. Her kan du lese om det på nettsidene til British Museum.

Her kan du lese en artikkel på Aftenpostens nettsider om et funn som ble gjort på Gotland i påsken 2012.

Grimestadskatten i Vestfold

Edelmetalldepoter er gåtefulle arkeologiske funn med vid utbredelse i tid og rom. I Norge vet vi om omtrent 160 edelmetalldepoter. Fem av dem er fra Vestfold.

Det største vestfoldfunnet er fra Grimestad i Stokke kommune. Sølvskatten kom for dagen under dyrking i 1936. Da hadde den ligget i jorden siden år 921. Den veide hele 1850 gram og bestod av 18 armringer, 4 barrer, 46 hele og 9 halve arabiske mynter og 500 gram hakkesølv. Hakkesølv er biter av sølv brukt som betalingsmiddel i stedet for penger. Blant hakkesølvet var det biter av armringer, ringspenner, barrer og sølvmynter.

Ingen har ennå klart å finne ut nøyaktig hvor på Grimestad skatten ble funnet.

Gjemt og glemt?

Siden slutten av 1800-tallet har forskere prøvd å finne ut hvorfor edelmetaller ble gjemt bort. Og ikke minst hvorfor de ikke ble gravd frem igjen. Den vanligste oppfatningen har vært at folk brukte jorda som “bank” – at sølv- og gullsakene rett og slett var verdisaker som ble gjemt bort for å ligge trygt i urolige tider, og at eieren ble forhindret fra å finne dem frem igjen. Kanskje døde han brått, kanskje måtte hun flykte. Så var det ingen igjen som visste om at sakene eksisterte.

Gudeoffer

Kanskje ble verdisakene gravd ned eller gjemt bort som offergaver ment for å blidgjøre gudene og opprette vennskapsallianser med dem. Akkurat som man brukte gaver til å knytte allianser mellom enkeltmennesker eller familier i samfunnet ellers. Om depotet var en offergave, skulle den jo ikke tas opp igjen av jorda.

I gudediktet Håvamål snakker Odin om hvor viktig gaver er.

Klær og våpen

er vennegaver,

slikt gjør vennskapet synlig;

det varer lengst

om lykken er god,

når vennene veksler gaver. 

(Håvamål 40) 

 

 

av Julie Karina Øhre Askjem

publisert 17. april 2012, sist oppdatert 5-. september 2012