Visste du at...
Kystkultur er fellesnevner for vikingferdene, hvalfangsten og seilskutetiden?
Nyhetsarkiv
Blyplate med runer
På et jorde i Kilen i Tønsberg ble det nylig funnet en liten blybit. Det som så ut som et svakt, geometrisk mønster viste seg å være runer.
Amen risset i bly. Foto: Ragnar Orten Lie.
Bly, runer og metallsøking
Pål Fadum er en aktiv metallsøker. I høst søkte han og Freddy Kulblikseter på et jorde i Kilen. Blant mange funn fra 1700- og 1800-tallet dukket det opp funn som pekte mot middelalderen. På jordet fant de nemlig foruten blyplaten, en nøkkel og et blylodd i bronse. Her kan det fortsatt finnes flere spennende ting.
Blybiten er 3,5 cm lang og 2,5 cm bred. Den er 4 mm tykk, men vi kan se at den er brettet sammen, og at det er en plate som er minst fire ganger større som er foldet sammen. Tverrstreker ser ut til å være hjelpelinjer, og runetegnene står i så fall i tre rekker. Det er runetegn på begge sidene. Vi tror det kan stå en lengre tekst her.
Amen
En rask undersøkelse av blyplaten sier oss at det muligens er ordet amen som avslutter teksten på den. Runerekken synes å tilhøre høymiddelalderen, og vi tror da et det er en religiøs tekst. Om det er en plate eller et kors får tiden vise. Og hva som egentlig er risset inn, får en ekspert tyde. En spennende tanke er at korset kan komme fra grunnen ved en av de kirkene som tidligere stod i Tønsberg.
Blyplaten er sendt til Kulturhistorisk museum for konservering. Vi håper at den på sikt kan brettes ut slik at vi kan tyde og datere hele innskriften. Vi venter i spenning.
Blykors og blyplater
Bly er mykt og godt egnet til å risse inn runer i. Vi kjenner to hovedtyper for blyfunn med runer; blykors og blyplater.
Vi har rundt 20 små blykors fra middelalderen. De er funnet i bygrunn, ved kirkegrunn og i seks førkristne gravhauger. Korsene i gravhaugene tror vi er lagt der i middelalder for å kristne/signe de som liggeri haugen.
- De fleste blykorsene er funnet i Rogaland.
- Korsene er oftest 10-15 cm lange og kan være brettet sammen.
- På korsene står runerekker med bibelsitat eller bønner.
- Noen ganger er det tegnet inn religiøse symboler som en korsfestelse.
I middelalderbyene er det funnet rundt 30 avlange blyplater.
- Platene er 10–20 cm lange og 2–5 cm brede og har vanligvis 1-3 runerekker.
- Tekstene kan vi dele i to grupper. Den første er en slags magiske formel der runetegnene danner ord som vi i dag ikke kjenner betydningen til. Den andre kategorien er religiøse tekster som bønner eller bibelsitat.
- Platene er oftest brettet sammen.
Helt på jordet?
Det som gir oss mest hodebry, er hvorfor blyplaten, nøkkelen og en porselensbit ligger på et jorde ved Kilen?
LES OGSÅ: Kinesisk kjærlighet i Kilen
Jordet ligger så lavt at det i middelalderen var sjøbunn. Og så lavt at det i høst var dekket med vann under de kraftige regnværene. Spredt rundt på jordet ligger gjenstander fra middelalderen, en blyplate med runeinnskrift, et vektlodd og en nøkkel i bronse, sammen med glass, keramikk og porselen fra 1600, 1700- og 1800-tallet. Sammensetningen av funn og plasseringen i landskapet gjør at vi tror funnene kommer fra fyllmasse fra Tønsberg by.
LES OGSÅ:
- Et svært sjeldent og unikt funn (NRKs nettsider)
Her kan du se et tv-innslag på NRK Østafjells.
Fra byens grunn til bondens jorde
En gang på slutten av 1800- eller begynnelsen av 1900-tallet ble det bygd nytt hus i Tønsberg by. Under gravingen ble vogn på vogn fylt med masse fra byens gamle kulturlag og kjørt ut til de omkringliggende gårdene. Massene var en gavepakke til en bonde. Bonden vant land ved å fylle på de lavereliggende partiene ned mot Slagenbekken. I tillegg var kulturlagene svært næringsrike. I dag er disse jorden små skattkamre, og funnene kan faktisk etter hvert fortelle hvor i Tønsberg massene kommer fra.
Hva som videre skjer med området der blyplaten med runene ble funnet, vet vi foreløpig ikke. Men vi håper i hvert fall at jordet fortsatt skal dyrkes.
publisert 26. september 2011, sist oppdatert 13. januar 2012.
