Visste du at...

vi er del av Vestfold fylkeskommune?

Vikingbyen Kaupang

Det er få spor på overflaten etter kaupangen ved Viksfjord i Larvik i dag, men jorden på Kaupang skjuler fremdeles mange hemmeligheter.

Kaupang. Ottars reise. Wikipedia.

Ottars reise. Kilde: Wikipedia.

Kaupangen i Skiringssal er ikke bare et av de viktigste kulturminnene i Vestfold, men også et nøkkelområde for forståelsen av vikingtiden i og utenfor dagens landegrenser.  

Først og fremst er Kaupang kjent som en handelsplass fra vikingtid. Arkeologiske funn viser at stedet var sentralt - her bodde håndverkere og handelsfolk året rundt. Kaupang anses som første, norske by.

By og land

Beregninger av hvor mange mennesker som kan ha bodd på Kaupang, er gjort utfra antall graver som er funnet. I gjennomsnitt bør det ha bodd minst 200 mennesker her, men det kan også ha vært opp mot 500. Tidlig på 900-tallet kan antallet faktisk ha vært opp mot 900 - langt mer enn den glisne befolkningen på bygdene omkring.

Ottar fra Hålogaland

Den tidligste beskrivelsen av Kaupang har vi fra sjøfareren og handelsmannen Ottar fra Hålogaland. Til den engelske kong Alfred forteller han om reisene sine fra Russland, langs norskekysten til Kaupang og videre til Hedeby og England. Ottars reisebeskrivelser er blant de eldste vi har av den norske kyst og farleder til de store handelsbyene i vikingtid. Du kan lese mer om Ottar i Store norske leksikon.

Undersøkelser

Kaupangområdet i Viksfjord har opptatt historikere og arkeologer opp gjennom årene. Gjennom stedsnavnsanalyser, historiske kilder og ikke minst arkeologiske utgravninger har vår forståelse for Kaupang blitt større og mer sammensatt. Undersøkelsene deler seg i to: utgravninger av begravelser og av bosetningsområdet.

De dødes by

Arkeologer har gravd på Kaupang i flere omganger. Førstemann ut var Nicolay Nicolaysen på siste del av 1800-tallet. Han konsentrerte seg om gravene og gravfeltene på Nordre Kaupang. De lå rett nordøst for det vi nå vet er bosetningsområdet. Her lå det ifølge Nicolaysen 111 hauger i 1867.

Reisende nordfra som skulle til byen, måtte gå gjennom "city of the dead" - et nekropolis som må ha vært et imponerende syn. Nicolaysen grov ut 71 av disse haugene. Ingen av haugene i de dødes by kan sees i dag. De er utplanert, og området har vært i vanlig jordbruksdrift i mange år.

Bikjholberget stakk ut som en halvøy mot sør da vikingbyen var på sitt livligste. Charlotte Blindheim gravde ut en rekke flatmarksgraver (graver som ikke synes over bakken) og noen få gravhauger fra 1950 og fremover. Dette er et skrint og steinete terreng, og i alt ble 74 graver ferdig utgravd av Blindheim.

Lamøya var en øy i vikingtid og er halvøy nå.  Her finnes 94 gravhauger og tre steinsettinger.  En del av haugene gravd ut, men flere har blitt ødelagt opp gjennom årene.

Kildene viser at det har vært minst 700 gravhauger i området rundt Kaupang. Blindheim har foreslått at tallet kan være så høyt som 1000.

Bosetningsområdet

Før 1956 var det ikke kjent noen funn som kunne fortelle om bosetning på Kaupang. All energi i forskningen var lagt i undersøkelser av graver og gravfelt.

Da Charlotte Blindheim gravde gravene på Bikjholberget på 1950-tallet, fikk hun mistanke om hvor bosetningen kunne ha ligget. Svart jord på toppen av åkeren på Nordre Kaupang gjorde at hun la den første søkesjakten innenfor det vi nå vet er bosetningsområdet. Her fortsatte utgravningene helt til 1974, og Blindheim beviste uten tvil at hun hadde funnet Skiringssalkaupangen. Hun konkluderte med at huskonstruksjonene pekte i retning av en sesongbosetning som ikke bar preg av å være en by.

I årene 2000-2003 ble deler av bosetningsområdet igjen gravd ut. Man ønsket blant annet å finne ut om Blindheims teori om at det ikke var fastboende befolkning her, holdt vann. Undersøkelsene ble ledet av Dagfinn Skre. Han tok utgangspunkt i et område lenger sør og høyere i terrenget enn Blindheim hadde gjort. De nye utgravningene viste at Blindheim hadde avdekket deler av Kaupangs havneområde. Skres utgravninger fikk frem en hustype som ligner på hus funnet i vikingbyen Dublin. I tillegg satt man igjen med et fantastisk funnmateriale med drikkebeger, sølvmynter, glassperler i alle former, støpeformer, vektlodd, spillebrikker, fiskesøkker, brynestein, keramikk og smykker. Alt pekte på fast og omfattende bosetting.

Her er bosetningsområdet i Kulturminnesøk.

Veien videre

I dag ligger Kaupangområdet som et historisk landskap, uten store monumenter eller formidlingsfasiliteter. Ved arkeologiske utgravninger har vi klart å påvise at det faktisk er et bosetningsområde på Kaupang, og at dette har vært noe mer enn et større årlig marked. Kaupang har vært teststed for høyteknologiske undersøkelser i prosjektet LBI ArchPro. 

En handelsplass i Sandefjord

Sommeren 2012 ble det fastslått at det lå en vikingtids handelsplass på Heimdal i Sandefjord. Handelsplassen ligger bare noen hundre meter unna den berømte Gokstadhaugen. Forskningsprosjektet Gokstad revitalisert jobber med å finne ut mer om denne handelsplassen, blant annet om den var i bruk samtidig med Kaupang.

Her kan du se en episode i tv-serien ARVEN om Gokstad revitalisert.

LES OGSÅ: Gokstad revitalisert.

For deg som vil lese mer

Dagfinn Skre (red) Kaupang in Skiringssal. 2006. Kaupang Excavation Project Publication Series, Volume 1. Norske Oldfunn XXII, Naryana Press. Danmark.

Bestill publikasjoner om utgravningene i 2000-2003 hos Aarhus University Press

Viking remains discovered in Dublin (Den irske regjeringens nettsted) 

Kaupangundersøkelsen (Universitetet i Oslo) 

Ottar fortalte om det ukjente "Norge" (Dagbladet)

 

 

av Christer Tonning og Anitra Fossum

publisert 20. mars 2010, sist oppdatert 31. januar 2013