Visste du at...

vi bygger gildehall på Borre?

Tsunamien i Larvik i 1653

En septembernatt i 1653 brast demningen i Farrisvannet og sendte enorme vannmasser i vei mot den mest dramatiske hendelsen i byens historie.

Farrisvannet. Jomfruhalvøya til høyre.

Farrisvannet. Foto: Anitra Fossum.

Tenk deg at du står ved bredden av Farrisvannet, omtrent der E18 passerer i dag. Bortsett fra at det går ikke noen E18 der. Det er fredag 2. september 1653. Det er midnatt. Det regner. Det har regnet i mange dager. Du står og ser mot det som kalles "Fresjeborgen" litt lenger inne langs vannet. Som alle vet også du at Fresjegodset er jernverkseier Niels Langes herskapsbolig, en av de største og flotteste i Larvik, anlagt i en vakker skråning ned mot vannet. I de to store steinbygningene er det fortsatt lys i vinduene, som små varme firkanter lyser de gjennom den mørke natta. Kanskje er det selskap "på slottet". Du er gjennomvåt og kald og skal til å snu deg for å gå hjem da du plutselig ser noe rart: Lysene fra vinduene begynner å bevege på seg. Hele vinduene beveger på seg. Regnet stenger for alle lyder, men du klarer nesten ikke å tro det du ser: Hele borgen, de gigantiske steinbygningene og alle husene har løsnet fra underlaget og sklir ned mot Farrisvannet.

Tsunamibølge 

I skumhvite kaskader forsvinner de enorme bygningene i det kullmørke vannet. Som i ørske skjønner du at Fresjeborgen er tatt av et jordras. En kjempebølge reiser seg opp av vannet, som en vegg, like langsom som mektig forplanter den seg gjennom vannet, mot deg. Du springer og kravler det du makter oppover bakken for å komme deg unna. I det du akkurat er kommet i sikkerhet, snur du deg: Du ser at bølgen treffer demningen i Farrisvannet og knuser den som pinneved, og nå klarer ikke regnet å stenge for lydene lenger, du hører brølet når vannmassene kastes ut i Farriselva nedover Hammerdalen.

Flomkatastrofe

Fra der du står kan du bare ane det som nå videre skjer: De enorme vannmassene knuser alt på sin vei nedover elveløpet. Kverner og sager knekker som kvisthus og slukes på et øyeblikk, beitende kyr langs elva rives med som av en ufattelig kjeft, de rasende vannmassene flommer ned mot bebyggelsen. Du hører bare det tordenaktige braket da veggen av vann treffer jernverket, Frejseborgeier Niels Langes livsverk. Hele murbygningen knuses og jord og stein og vann raser nedover Langestrand og river med seg prestegården. Som et løvblad flerres kirkegården i to og graver og steiner og kisteplank feies i virvlende kaskader ut i fjorden. Du står ovenfor demningen og stirrer nedover Farriselva, i det fjerne hører du bulderet da vann- og jordmassene treffer fjorden, det er som en dyp, vill hvesing som reiser seg og legger seg – og så er alt stille. Det eneste du igjen hører er regnet. Gjennomvåt snur du deg mot Farrisvannet: Der hvor Fresjeborgen lå, gaper bare et gigantisk jordhull. Alt er borte. Alt er mørkt.

Laurits Knutssøns dagbok

Hvordan vet vi så alt dette? Du sto naturligvis ikke der for 350 år siden og kan fortelle oss. Men på Yttersø satt skipper Laurits Knutssøn. Han kan fortelle. Dagboken hans er blitt bevart, og det vi vet om katastrofen i dag har utgangspunkt i de få, men dramatiske, linjene han skrev:

Anno 1653, imellem den 2den og 3die September om natten der Klocken var ved 12 slett, udgik de 2de mæktige Steenhuse, som var H.Welbr. Niels Langhes, formedelst den gruelige Vand som kom af Faris, med den lagvarige Regn der falt samme Tiid, desligeste Backen og de skjønne Gaarder og Huus, saa og Præstegaarden samt Blockhuset og halfparten av Kirckegaarden. 

 

Hvor mange mennesker som omkom i katastrofen, vet vi ikke. Om det var mennesker i Fresjeborgen som ble dratt under vannet uten mulighet til å komme opp, om det var gjetere langs elvebredden som ble slukt sammen med buskapen sin, om presten, prestefrua, barn og tjenere lå og sov i prestegården og ble drept av vann, steiner og splintrede trestokker – det vet vi ikke.

 

Det vi vet er at bølgen var så stor at hadde den kommet i dag, hadde den feid med seg alle bygningene i Hammerdalen, Kulturskolen, Bølgen kulturhus, Fritzøe Brygge og Farris Bad.

Myter og mysterier

Det er mange myter knyttet til tsunamien i Larvik i 1653. Et sagn som ble trykt i Østlandsposten i 1931 forteller at på stille, blanke sommerdager, når solen står rett, kunne man se kirketårnet stikke opp av mudderet på fjordbunnen. Og at når det var uvær kunne man høre tårnklokken slå dypt nede i vannet. Men verken kirke eller klokke er noen gang funnet. "Fresjeborgen" som forsvant i Farrisvannet er heller aldri funnet. I vannet der man tror godset lå, har dykkere funnet sølvskjeer, mynter, potteskår og en type bygningsstein som trolig stammer fra et stort praktbygg. Men ingen har funnet Fresjeborgen. Hemmelighetsfull ligger den fortsatt gjemt et sted nede på innsjøbunnen.

Visste du at...

  • marinarkeologer har sett rester av et ras nede i Farrisvannet?
  • sagbruket, jernverket og prestegården forsvant med flodbølgen ut i sjøen der Fritzøe Brygge og Farris Bad nå ligger? 
  • hekseprosessene i Norge var på sitt mest intense rundt denne tiden og mange kvinner ble henrettet?

 

Her kan du se en episode i tv-serien ARVEN om Fresjeborgen og jernverkshistorie.

LES OGSÅ:

Tsunamien og kildene

Overinspektørens hage (om utgravninger fra årene omkring tsunamien)

Her kan du se en kinoreklame fra 2010 om tsunamien

Slik oppstår en tsunami (forskning.no)

 

 

av Stefan Brunvatne, Trude Aga Brun og Siv Abrahamsen Anholt

publisert 15. april 2010, sist oppdatert 27. januar 2012