Visste du at...

det finnes 273 fredete bygninger i Vestfold?

Tommestokk for tiden

Vestfold er på full fart opp og fram fra havet. Men det gikk fortere i steinalderen!

Steinaldergravning for ny E18 i sørfylket.

Slik ser steinalderboplasser gjerne ut når arkeologene finner dem. I steinalderen var dette villniset en deilig sandstrand ytterst i havgapet. Foto: Vibeke Lia.

For 12000 år siden fantes ikke Mølen, Ula, Verdens Ende eller Ringshaugstranda. Batteristranda lå på havets bunn mens de tidligste innbyggerne i Vestfold fisket i fjordarmer som ikke lenger finnes, plukket muslinger i lune viker i Martineåsen og brukte skinnbåter mellom Andebu og Hof.

Nedtrykt Norge

På slutten av den siste istiden var Nord-Europa dekket av et islag som var opptil tre kilometer tykt. Isen trykket ned landskapet så mye at havet sto opptil 175 meter høyere enn hva det gjør i dag. Da klimaet ble varmere, begynte isen å smelte, og trykket letnet. Landet hevet seg igjen, og for knappe 12000 år siden begynte det å komme folk til de ferske kystene her i Vestfold. For arkeologene er landhevingen et verktøy for å finne ut hvor gamle steinalderboplassene er.

Skjærgård langs E18

Menneskene som bodde i Sør-Norge i den eldre steinalderen (ca. 11000-4000 f.Kr.), slo seg ned tett ved vannkanten. De padlet små båter omkring i skjærgården og livnærte seg mest av fisk, skalldyr og andre ressurser som havet gir. Derfor vet vi at de fleste boplassene vi finner i dag, har ligget nær strandlinja på den tiden de ble brukt. Siden vi vet hvor mye og i hvilken hastighet landet har hevet seg, er det mulig å regne seg tilbake til hvor gamle boplassene er ved å undersøke hvor høyt de ligger over havet. På denne måten vet vi for eksempel at de eldste boplassene nær Paulervann ved E18 i Larvik, som ligger 127-130 meter over havet, må være omtrent 11 800 år gamle, mens boplassene i Martineåsen, et par kilometer øst for Pauler, er 11 200 år gamle, siden de bare ligger 100 meter over havet.

En annen verden

Landet hever seg ennå, og i deler av Norge anslår geologene at det fortsatt er mellom 75 og 100 meter som gjenstår. I de første årtusenene etter at isen ble borte, gikk prosessen mye raskere enn nå, og derfor kan forskerne bruke dette «måleverktøyet» ganske direkte på de eldste boplassene. En person som levde for ti tusen år siden fikk med seg kraftige landskapsendringer i løpet av livet. Det som var en grunn vik når en steinalderjente var liten, kan ha blitt til en dalbunn før hun fylte 40. Steinaldermenneskene visste kanskje bedre enn oss at landskapet er noe som alltid forandrer seg, og at evigvarende fjell og fjorder ikke egentlig finnes.

Religion, klima, klær og quizer på steinalder.no.

 

 

av Vibeke Lia

publisert 15. april 2010, sist oppdatert 24. januar 2012