Kulturarv :: Skipshaugen på Borre og falkonering

Visste du at...

det finnes 4000 fornminner i Vestfold?

Skipshaugen på Borre og falkonering

En liten bjelle kan være det eneste bevarte sporet av falkefangst på Borre. Falken var svært verdifull og forbeholdt aristokratiet.

Bjellen i Skipshaugen på Borre kan ha vært festet til falkens fot. Illustrasjon hentet fra "Norske Oldsager" av Oluf Rygh (1880-85).

Skipshaugen ble gravd ut i 1852, og vi har derfor lite informasjon om hvordan det så ut i haugen og hvordan tingene lå plassert. Der mennesker av høyeste byrd er begravet, finnes ikke sjelden hester og hunder i gravgodset. Det er mange praktfulle gjenstander i dette funnet, men nå skal vi se nærmere på en liten bronsebjelle. Arkeologen Nicolay Nicolaysen som undersøkte Skipshaugen, tegnet bjellen i nedtegnelsene sine i 1854.

Bjellen er litt eggformet og måler 2 x 2,5 cm. Den har et lite feste i toppen og en liten splitt i nedre del hvor lyden kommer ut. En liten kule ligger løs inne i bjellen. Er dette en bjelle som en gang har vært festet til en rovfugl?

Bjellene

En liten bjelle av messing eller bronse ble festet til falkens fot. Bjellen lagde nok lyd til at en av hundene i jaktlaget fort kunne finne rovfuglen etter at den hadde nedlagt byttet. Da unngikk man at fuglen spiste opp byttet og forsvant igjen som en hvilken som helst annen villfugl. Riktignok var de trenet, til å drepe et bytte og deretter motta mat av falkoneren. Men de fløy likevel først og fremst på egne instinkter og var på ingen måte tamme. Og risikoen for å miste dem var stor. Rømte fugler kunne fanges inn igjen dersom de ikke hadde forsvunnet for langt vekk. I enkelte tilfeller var de fri i noen år før de landet i en falkegård igjen, eller de forble fri.

Bjellen hadde også en viktig funksjon i falkegården og under pauser i jakten. Den lille bjellen fortalte falkoneren om fuglen var urolig eller hadde surret seg fast.

Hønsehauker i Gokstadhaugen

Ny beinanalyser viser at det lå to hønsehauker blant gravgavene i Gokstadhaugen. Oddsene er små for at man skal finne spor etter en rovfugl. Fuglene har en lett beinstruktur som gjør at beina fort går i oppløsning i jorda. Det er bare de ekstremt gode bevaringsforholdene i Gokstadhaugen som gjør at hønsehaukene her kunne spores.

Smykke, hundehalsbånd eller rideutstyr?

Bjeller ble brukt i flere sammenhenger. Derfor er det vanskelig å være sikker på at en bjelle i en grav virkelig forteller om falkonering. Bjeller ble også festet til drakter eller brukt som smykke. På avbildinger av hunder fra middelalderen sitter det en rund bjelle på hundehalsbåndet. Dette er gjerne smekre og raske hunder brukt i forfølgelsesjakt. I falkonering vil en slik bjelle neppe bli brukt siden lyden av falkens bjelle da overdøves av hundens egen bjelle. Det er også avbildet hester med mengde bjeller på seletøyet. Vi må derfor være aktsomme og undersøke gravfunnene nøye og kritisk før vi kan si om en bjelle virkelig forteller om falkonering.

Svivel

Rovfuglene sitter på en tykk hanske. Inntil de slippes er de festet med en lærreim. For at fuglen ikke skal bli skadd ved fall, er lærreima forsynt med en bronsesvivel som er vendbar. Kombinasjonen bjeller og svivel bør være god indikator på falkonering. Vi vet ikke sikkert når bjeller og svivler kom i bruk.

Vi vet at falkehetten først kom i bruk i middelalderen i Europa. Dette var kunnskap adelen lærte under korstogene på seint 1000-, 1100- og 1200-tallet.