Visste du at...

du kan adoptere et kulturminne?

Moderne trusler mot rovfugler

Rovfuglene var statussymboler for fyrstene i vikingtid og middelalder. På 1800-tallet ble de stemplet som skadedyr.

Hauk og Lovise Helsem. 1940. Fylkesfotoarkivet Møre og Romsdal. Ikke klausul.

Lovise Helsem (1872-1956) med en hauk hun tok livet av. Bildet er tatt ca 1940. Ukjent fotograf. Kilde: FylkesFOTOarkivet.

Hvarje jägare bör så mycket som uti hans förmåga står med alla möjliga medel söka utrota alla slag af dessa roffoglar…helsa de gamle roffoglarne med ett grovt skott, samt om man så kan, i grund förstöra deres ägg eller afföda, för derigjenom freda trakten för desse objudne, glupske jägare.

Sitatet er fra kapitlet om rovfugler i Bromans ”Handbok for Skandinaviens Jägare”. Boken ble først utgitt i 1830. Holdningen stemmer helt overns med datidens syn på rovfuglene i Norge.

En hatet konkurrent

I 1847 ble det innført skuddpremie på rovfugler. De engang så ettertraktede statussymbolene, beundret av Europas fyrster for sin skjønnhet og hurtighet, ble stemplet som skadedyr. De var rotter med vinger. Og de stjal fra menneskenes matfat. Alle mulige midler fra gift, gevær og klappfeller skulle brukes. Egg skulle knuses, og ungene skulle drepes for best å utrydde dem.  

Rovfuglene ble i 1500 år dyrket som statussymboler. I løpet av noen tiår ble de redusert til skadedyr. Dette kan synes merkelig. Men vi må huske at falkonering ikke var drevet i Norge siden middelalderen. Den jevne nordmann ante knapt hva disse merkelige utlendingene skulle med falkene de hentet i Norge. Heller ikke at lokale bønder og jegere måtte holde seg flere kilometer unna fangstplassne. Verken kunnskapen eller verdiskaping lå igjen i Norge. Vage minner om status og mystikk fantes kun i noen få folkefortellinger om falkefangere fra fjerne land som kom for å hente falker til sine fyrster.

På utryddelsen rand

Det er tankevekkende å lese hvilke tanker falkonerene gjorde seg om byttefugler og rovfugler som ble utryddet på 1800-tallet i England. I Norge stilte ikke folk spørsmål ved farene eller gevinsten med skuddpremiene. Skuddpremie på ørn ble avskaffet i 1932, og man hadde da merket en markant nedgang i bestanden av rovfugler. Inndragelse av jaktvåpen under andre verdenskrig var med på å hjelpe rovfuglene, men selv etter krigen var det skuddpremie på falken og haukene. Fredninger kom først i 1968, da ørnene ble fredet. Falkene og haukene ble fredet i 1971. 

Miljøgifter

Sur nedbør, miljøgifter som DDT og PCB var den største trusselen på 1900-tallet. Siden rovfuglene står øverst på næringskjeden fikk de i seg de høyeste giftmengdene. 

DDT og PCB rammet vandrefalkene hardt. Mens det tidlig på 1900-tallet fantes 3000–4000 vandrefalkpar i Norden, var det i 1975 bare 45–60 par igjen. I Norge er det nå 500–1000 hekkende par. 

Jaktfalken i høyfjellet ble mindre rammet av miljøgiftene. Antallet har nå blant annet  etter et vellykket avlsprosjekt på 1970-tallet stabilisert seg. I 1999 fantes 650–900 par i Norden, 250–300 av disse i Norge. Økt ferdsel med fjellturisme og motorisert ferdsel samt rypejakt påvirker bestanden. Hekkende par fra våre nasjonalparker får fram flere unger enn andre par. 

Hønsehauken var sårbar for gevær og klappfeller. Tidlig på 1900-tallet ble det utbetalt skuddpremie for 3000–5500 hønsehauker hvert eneste år. Det er litt usikkert hvilken fugl skuddpremiene egentlig ble utbetalt for. Men hønsehauk og ørn var hardt rammet. I dag er moderne skogbruk den største trusselen. Bestanden minker faretruende. I Norge hekker i dag 1300–2000 par. 

Trusler i 2011

Hvert år plyndres rovfuglreir for å forsyne samlere og falkonerer med egg og ungfugler. Denne miljøkriminaliteten er en alvorlig trussel mot rovfuglene. Norske rovfugler er dessverre fortsatt en ettertraktet vare. Rømte hybrider oppdrettet for falkonerer har også dukket opp i Norden og noen av dem formerer seg.

Vil du vite mer? 

 

 

av Ragnar Orten Lie

publisert 10. november 2011