Visste du at...

fornminne er det samme som automatisk fredet kulturminne?

Kompassrosen på Østre Bolæren

For 450 år siden satt det en mann og hogg et hjul inn i granittfjellet på Østre Bolæren. Hvorfor i all verden gjorde han det?

Kompassrosen på Østre Bolæren.

Rosen ses som mørke linjer midt på bildet. Foto: Christer Tonning.

Rett opp for Kongshavnsund på nordenden av Østre Bolæren ligger en stor, flat høyde. Det var på denne høyden mannen satt for fire og et halvt århundre siden og hogg hjulfiguren inn i fjellet. Han ga hjulet en diameter på 25 cm og 16 "eiker".

Hvis du står akkurat der han satt, vil du legge merke til at du har en usedvanlig god utsikt. Den ene veien ser du helt ut til Færder, den andre veien ser du langt innover Oslofjorden. Og du har selvfølgelig allerede skjønt det. Det er ikke et hvilket som helst hjul mannen satt og hogg inn i fjellet:

Det er et kompass. 

Populær havneplass

Og mannen som hogg det inn, var trolig en los. Fra middelalderen og opp til 1800-tallet var nemlig Østre Bolæren en populær losseplass og anløpshavn for skip. Navnet Kongshavnsund forteller at selv den dansk-norske kongens skip hadde anløp her. Og når store skip nærmet seg land, måtte de signalisere etter en los som kunne ro ut for å geleide skipet i havn uten at det gikk på skjær og grunner.

Og det var til denne roturen losen trengte sitt kompass, eller "kompassrose", som det kalles. Når han stod på utkikkspunktet sitt og så skipet som signaliserte, kunne han se på kompasset i fjellet, merke seg kursen, løpe ned til stranden og sette seg i robåten – og holde stø kurs rett mot skipet, selv om det var tjukk tåke eller sluddbyger som hindret sikten.

Enkelt detektivarbeid

Hvor gammel er kompassrosen på Østre Bolæren? Metoden for å finne ut det er like enkel som fascinerende. Nordpilen på kompassrosen peker 18 grader for langt mot øst i forhold til det som er jordklodens geografiske nordpolpunkt. Vi vet at det magnetiske nordpolpunktet bestandig har flyttet på seg, og geologer har regnet ut hvor det til enhver tid har befunnet seg. Etter 1650 har det magnetiske punktet ligget vest for det geografiske nordpolpunktet, og i århundrene før 1650 lå det østenfor. Dermed kan man ganske enkelt bare følge årstallene nedover, bruke tabeller, og finne hvilket år det magnetiske nordpolpunktet lå om lag 18 grader for langt mot øst. Og da kommer vi til rundt 1550. Omkring 1150 lå det magnetiske polpunktet også 18 grader for langt mot øst, men vi vet at på den tiden var det ingen i Europa som brukte kompass. Vi kan altså være ganske sikre på at kompassrosen på Østre Bolæren ble hogget inn midt på 1500-tallet!

I dag er det ikke så lett å få øye på det lille kompassrosen. Den er hogget inn i grovt granittfjell, og er bare en halv centimeter dyp. Hvis du har lyst til å finne den, er et tips først å finne jernboltene til et kanonfeste som stikker opp av utkikksplatået – og så ligger kompassrosen tre meter mot vest. Det er lettest å se den når sola står lavt eller berget er fuktig. 

Fornøyd los

Hvis du finner kompasset, prøv i så fall å se for deg mannen som satt der for 450 år siden og hogg det inn i fjellet. Hvordan så han ut? Hva slags klær hadde han på seg? Slo han seg på tommelen? Gikk han hjem til kona si etterpå og sa at "i dag har jeg hogd et skikkelig bra kompass?"

Vi er i hvert fall glade i dag for at han gjorde det – og at han dermed har gitt oss en liten bit av livet sitt, som fortsetter å leve lenge etter at han selv er død og taus.

LES OGSÅ:

Snur de magnetiske polene (Universitetet i Oslo)

Nordpolen er på vei mot Russland (NRK)

Kompassroser i Vest-Agder (Vest-Agder fylkeskommune)

Magnetisk misvisning (Statens kartverk)

Rapport fra arkeologisk registrering på Østre Bolæren

Kompassrosen i Kulturminnesøk 

 

 

av Stefan Brunvatne

publisert 20. mars 2010, sist oppdatert 27. januar 2012