Visste du at...
grevskapene Laurvig og Jarlsberg er landets eneste?
De finnes i samlinger på opptil 700 på samme sted. De er opptil 3500 år gamle. Så vanlige - og likevel så gåtefulle.
Et enkelt prinsipp: en grop, ild, varme steiner, mat. Teknikken er kjent gjennom årtusener. Foto: Terje Gansum.
Du kommer ridende sent om kvelden en gang i jernalderen, det er mørkt, det eneste som lyser er fullmånen som forsvinner ut og inn av skyene. Du rir opp en åsside, kommer opp på toppen og stanser – foran deg på sletta nedenfor lyser bål på bål på bål. Så langt øyet rekker, ser du mennesker som har gravd hull i bakken, varmer steiner til de er rødglødende – og nå, i det blafrende røde lysskinnet, legger saftige kjøttstykker ned mellom de glohete steinene. Du setter hælene i hesten, rir på, ned mot ritualet som snart skal i gang. Du vet hvem eller hva som tilbes, hva som nå snart skal skje – men det vet ikke vi. Og du vil aldri fortelle oss det. Hvilket kultritual kokegropfeltene har vært en del av, er like lukket for oss som gropene selv.
En kokegrop i seg selv er ikke så mystisk: Den var bronsealderens og jernalderens ”komfyr”, et hull i bakken hvor man laget et bål, la deretter for eksempel kjøtt eller fisk mellom oppvarmede steiner, lukket igjen gropen, og lot maten ”koke” til den var klar. Og det finnes rester etter mange av dem, over hele Vestfold. Som regel én og én, eller noen få ved siden av hverandre – men altså noen steder, som ved Lunde gård i Tjølling, i gåtefulle ansamlinger på mange hundre. Hva disse storansamlingene med kokegroper betyr, kan vi bare gjette oss til. Men de fleste arkeologer og historikere tror at de har blitt brukt i store, førkristne kulthandlinger.
En samlet undersøkelse av alle kokegroper i Vestfold har aldri vært gjort. Men forskning pågår i håp om å finne en nøkkel til gåten.
Noen nøkkel til gåten trenger ikke du. Det som skjer der ute på det måneopplyste feltet mellom de rødglødende steinene er du en del av, du vet hvorfor disse mange tusen menneskene er samlet her. Du vet hvilken rolle du har. Men også for deg er dette mystisk. Det er det mest mystiske du noen gang skal oppleve. Du vet at nå skal det skje. Det du aldri ser, skal snart komme nær, snart skal det ufattelige igjen omhylle deg, dere, og du vet at du kommer til å kjenne det i hele kroppen.
Men du vil aldri la oss få være med.
publisert 11. oktober 2011, sist oppdatert 24. januar 2012
