Visste du at...

Kystkultur er fellesnevner for vikingferdene, hvalfangsten og seilskutetiden?

Herregården i Larvik

Herregården er en av våre flotteste bygninger fra barokktiden. Mens de fleste drar til Spania for å se på mørkøyde señoritas, dro grev Ulrik Frederik Gyldenløve for å se på hus.

Herregården i Larvik. Ulrik Frederik Gyldenløve.

Ulrik Frederik Gyldenløve portrettert av Wolfgang Heimbach på 1600-tallet. Finnes på Frederiksborg Slot.

Herregården - med en kongelig fetter i spanske fjell

Så spesiell er Herregården at det ikke finnes like gamle bygninger som likner i hele Norge. Kanskje hentet greven inspirasjon i sydlige strøk?

Det vil si, vi vet ikke nøyaktig hva grev Gyldenløve foretok seg under sin spaniareise på 1660-tallet. Kanskje kastet han et blikk eller to på señoritaene, han også. Det vi vet, er at det finnes ett bygg i verden som direkte kan sies å likne på Herregården i Larvik. Det er den kongelige villaen Casa de la Nieve (”Snøhuset”) høyt oppe i fjellene nord for Madrid. Kan det være at greven på sin spaniatur kom dit, tenkte at dette så jammen stilig ut, og bestemte seg for å be snekkerne sine kopiere stilen hjemme?

At Ulrik Frederik Gyldenløve sirkulerte i Spanias høye kretser, er i hvert fall temmelig sikkert. Han reiste hjem med den høye hedersbevisningen ”Grande av Spania”. 

God plass

At Herregården ligger der den ligger er lett å forstå. Da grevskapet Laurvig ble opprettet i 1671, trengte den nyutnevnte greven et sted for sin administrasjon og et romslig sted å bo. Han ville ha en residens med god beliggenhet og med stor plass til hageanlegg og utsyn til sjøen. Det som i dag heter Herregårdssletta, hadde riktig beliggenhet – og Ulrik Frederik bestemte at det var der han ville bygge.  

Som stilen var i barokken, fikk Herregården et strengt symmetrisk utseende, med dører og vinduer på nøyaktige geledd. Hovedbygningen var i to etasjer med to enetasjes ”karnappfløyer” mot sør. Som i dag, var det også en øst- og en vestfløy mot nord slik at bygningene til sammen dannet en borggård. Hovedbygningen var malt i en frisk rød teglfarge. Vi tror at fløyene var malt gule. 

Kongelige erindringer

I 1730-årene skjedde det ting. Herregården fikk to etasjer i sin fulle omkrets og utvendig panel. Sidefløyene ble erstattet med nye som var større og lengre, og bygningen fikk sin form slik vi kjenner den i dag. Foranledningen til forandringene var at den dansk-norske kongen Christian IV skulle på rundreise i Norge og blant annet skulle besøke Larvik. Ulrik Frederik Gyldenløves sønn Ferdinand Anton Danneskjold Laurvig ville nok by kongen en imponerende bolig – og splitter nye rom. Kongen og dronningen fikk i hvert fall hver sin nybygde leilighet til rådighet i annen etasje, dekorert og tapetsert med kostbare tekstiler.

Mye av dette kan du fremdeles se i Herregården. Herregården var et forbilde for nybygg – ikke bare i Larvik, men i hele oslofjordsområdet. På grunn av sin betydningsfulle plass i arkitekturhistorien ble bygningen fredet i 1923.

Det kongelige ”Snøhuset” i Spania har virkelig en verdig fetter i Larvik i Norge. 

Vil du se og lese mer om grevskapet?

 

 

av Stefan Brunvatne og Siv Abrahamsen Anholt

publisert 20. mars 2010, sist oppdatert 27. januar 2012