Visste du at...
vi bygger gildehall på Borre?
Gravhaug sier arkeologene. Men er alle hauger graver?
Borreparken. Foto: Terje Gansum.
Spørsmålet kan virke enkelt å svare på, men ved nærmere ettertanke og etterprøving har det vist seg vanskelig. Det er en inngrodd forestilling i skandinavisk arkeologi at hauger er graver. Om denne tolkningen aldri blir undersøkt kritisk, forblir hauger graver. Hva forteller dette om tankesett?
Den observante leser ser at forventningen langt på vei styrer hvilket forskningsresultat man får!
Arkeologer har erfart at mange hauger ikke inneholder spor av graver. En vanlig tolkning er at haugene omtales som tomme graver, minnehauger over noen som døde langt hjemmefra, såkalte kenotafer. Problemet med slike tolkninger er at de fastholder at haugene er graver, helt uten å ta hensyn til at graver mangler.
Hvordan kan forskeren nærme seg haugene? Haugene er bygd av mennesker og er derfor konstruksjoner. Et retorisk spørsmål er: Kan en konstruksjon være tom?
I Gulatinsloven er det forbud mot å bygge haug. Dette forbudet står i bolken om blot og ikke i bolken om gravferd. Det er en språklig pekepinn om at haugene var bygd også for andre formål enn graver. Du kan lese mer om Gulatingsloven i Store norske leksikon.
Arkeologen kan undersøke haugene som konstruksjoner som bærer i seg kunnskap om hendelser. Da vil forventningene om hva haugene er og hvordan de best bør undersøkes, gi ny kunnskap.
Arkeologene har ikke alle svarene, men noen svar kan vi gi i konkrete tilfeller. Meningen med arkeologenes aktivitet er å ivareta mulighetene som byr seg og å avstå unødig gravning uten relevante faglige forventninger.
LES OGSÅ:
The Archaeology of Earth av Terje Gansum i Current Swedish Archaeology, Vol. 12, 2004
Oseberghaugen - en stratigrafisk historie av Terje Gansum og Thomas Risan i Vestfoldminne 1998/99
av Terje Gansum
publisert 28. desember 2010, sist oppdatert 24. januar 2012
