Visste du at...

Kystkultur er fellesnevner for vikingferdene, hvalfangsten og seilskutetiden?

Garnisonssykehuset

I Stavern ligger ett av svært få synlige minner fra norsk sykehushistorie.

Garnisonssykehuset i Stavern

Garnisonssykehuset er en viktig del av norsk sykehushistorie som er et kulturhistorisk felt som har få synlige minner fra 1700-tallet. Vestfold fylkeskommune har under arbeid en utredning om fremtidig fredning av sykehuset. Formålet med fredningen er å bevare bygningen som et kulturhistorisk og bygningshistorisk viktig eksempel på norsk militær- og sykehusarkitektur fra 1700-tallets siste del.

Garnisonssykehuset ligger i Johan Ohlsens gate 8 (brakke 10) i Stavern i Larvik kommune. Sykehuset står i en særstilling innen norsk sykehusarkitektur og er et av de tidligste eksemplene på et medisinsk senter hvor minst syv av datidens kirurger arbeidet.

Sykehuset er en del av det opprinnelige sjømilitære anlegget utenfor marinebasen Fredriksverns voller. De fleste militære anleggene ble oppført innenfor vollene, men boligkvarterene, kirken, bakeriet og enkelte andre bygninger ble oppført utenfor selve festningsområdet. Johan Ohlsens gate 8 ble oppført i utkanten av boligkvarterene som omkranser torget, det såkalte ”pumpetorget” i Stavern.

Kommandant Friedrich Grodtschilling (kommandant 1780 – 1789) tok i 1785 initiativet til oppføring av et sykehus på Fredriksvern. Sykehuset ble oppført i 1787. Dette var like før den franske revolusjon, og man forventet krigssituasjon de nærmeste årene. Sykehuset var etter datidens forhold et stort sykehus. Det ble fort et medisinsk senter for Vestfold, store deler av Telemark og med ansvar for garnisonen på Hvaler i Østfold. Den medisinske staben med tilknytning til sykehuset var etter norske forhold meget vesentlig.

Garnisonssykehuset har samme hovedform som bygninger i boligkvarteret på Fredriksvern, en langstrakt to-etasjes bygninge med helvalmet, bratt tak. Bygningen er en viktig og integrert del av det opprinnelige militære miljø i Stavern.

Bygningen ble antagelig panelt utvendig i 1840-årene da de øvrige bygningene tilhørende Fredriksvern Verft utenfor vollene fikk påsatt panel. Taktekkingsmaterialet på Fredriksvern har gjennomgående vært rød, enkeltkrum tegl som i stor grad ble levert fra Harlingen i Holland. (Kun kirkens tak var belagt med blå, glaserte takstein). På 1700-tallet var teglsteinene håndstrøkne og brent med ganske ulik varme og fikk dermed variasjoner i format og valør. Dessuten var teglen langs møner og grader lagt i mørtel, såkalt skjelnet. Mørtelen kom dermed til å bli synlig og danne markante bånd. Den originale teglsteinen er for lengst skiftet ut med fabrikklaget tegl uten synlig mørtel. 

En viktig detalj som vinduene hadde opprinnelig blysprosser og en inndeling med langt mindre ruter enn i dag. I de første årene nevnes stadige leveranser av rullebly, antagelig ferdige blyremser til vinduer. I hvert fall så sent som i 1792 utføres det reparasjoner av blyglassvinduer.

Brakke 10 utmerker seg spesielt ved de godt bevarte interiørene i annen etasje og bruken av utmurt bindingsverk som byggekonstruksjon. Den medisinske bakgrunnshistorien gjør bygningen til sjelden i norsk bygningshistorie. Sykehusets planløsning var langt forut for sin tid med kjøkken og en forgang tilknyttet sykerommene, omtrent det samme som ble bygget til Kysthospitalets Isolat-bygning (Stavern) 100 år senere. Bygget inneholdt 16 sykestuer med et lite for-rom/kjøkken for hver sykestue beregnet på betjening av de syke. Det var to oppganger i bygget med åtte sykestuer i hver, fire i hver etasje. Det var i alt 47 senger, hvorav 43 senger var dobbeltsenger. Det var plass til 90 syke i Fredriksverns første sykehus, men når det knep, og det gjorde det meget snart, måtte det gi plass til langt flere.

Ved fullt belegg lå således fem-seks pasienter i hvert sykerom som alle var like store, i det hvert rom måler 55 m3. Det var ca ti m3 luft til hver pasient. Den eneste døren førte ut til kjøkkenet som finnes foran hvert værelse og kjøkkendøren igjen ut til gangen. I hvert sykerom var det ett vindu.

I 1792 tok man opp tanken om å bedre fattigvesenet i Stavern. Sykehuset ble overlatt til fattige om vinteren da det var færre militære som trengte opphold på sykehuset. I følge en oppgave var det i 1810 i alt behandlet 27 syke av den sivile befolkning. Denne har således også når forholdene tillot det, hatt adgang til behandling på sykehuset.

Høsten 1812 ble et nytt sykehus tatt i bruk i Fredriksvern, og Johan Ohlsens gate 8 ble nedlagt som sykehus. Da brakke nr 10 opphørte å være sykehus, ble huset boligbrakke. I 1832 bodde det 16 familier i bygningen.

Etter at marinen flyttet til Horten i 1864 og Forsvaret fikk betydelig redusert virksomhet, ble bygningen aldershjem for Stavern. Funksjonen som aldershjem opphørte i 1972. Da flyttet Stavern bibliotek inn i bygningen. Biblioteket hadde sine lokaler i bygningen til 2007. Samtidig med biblioteket var det også møtelokaler for foreninger, og det var innredet en leilighet for en kommunalt ansatt i bygningen.

I forbindelse med bibliotekets innflytting i bygningen ble det foretatt ominnredning i første etasje, bl.a. ved at mindre rom ble slått sammen til større. I 1982 ble det utvendige panelet skiftet ut med kopi, og bygningen ble isolert. Vinduene ble også skiftet ut.

De bevarte interiørene i garnisonssykehusets annen etasje er unike som de eneste bevarte av sitt slag i Norge og som eksempel på en særdeles avansert sykehusplanløsning fra 1700-årene. Det er ikke kjent andre lignende isolatløsninger før siste halvdel av 1800-tallet.

LES OGSÅ:

  • Fredriksvern
  • Hals, N og Sundt, Halvdan 1926: Et kystvern. Gammelt fra Stavern og Fredriksvern. Oslo.
  • Korsdal, Kari og Støveren, Hans 2000: Fredriksvern verft 1750 – 2000. Larvik.
  • Kristensen, Ragnar 2008: Garnisonssykehuset i Stavern – fredningssak for et glemt kulturminne. Fortidsvern nr 4 2008. Oslo.
  • Kristensen, Ragnar 2008: Garnisonssykehuset reddet! Vestfoldnytt nr 1 2008. Fortidsminneforeningens Vestfoldavdeling.
  • Schiøtz, Johannes 1919: Stavern forts og Fredriksvern verfts historie. Larvik.
  • Schnitler, Carl W. 1914: Fredriksværn. Et norsk militæranlegg fra rokokotiden. Kristiania.
  • Verneplan for Fredriksvern verft. Utgitt av Forsvarsbygg. 2006.

 

 

av Anne Merete Knudsen

publisert 20. mars 2010, sist oppdatert 27. januar 2012