Visste du at...

vi bygger gildehall på Borre?

Gå over lik på Tønsberg torv

Nyte en softis i sommervarmen på Tønsberg torv? Gjerne det. Det er bare det at rett under asfalten ligger hodeskaller med tomme øyenhuler og stirrer opp på deg.

Kino_Mariakirken_bilde 16_NIKU Hanne Ekstrøm_Stefan.JPG

Hvilket liv levde dette mennesket før døden kom? Foto: Hanne Ekstrøm, NIKU.

Og la meg bare si det med én gang. Du får lese resten av denne artikkelen på eget ansvar: Tønsberg torv kommer aldri til å bli det samme for deg.

Det koselige Tønsberg torv, der solen bader ned, ekspeditrisene på Nøtterø bakeri setter ut stoler og serverer rosinboller og kaffe, der folk tusler nyfriserte og fornøyde ut fra Bibbis hårsalong og søte jenter selger jordbær i kurver under skyggefulle parasoller. Under asfalten er dette Tønsberg torv nemlig langt fra noe torv. Det er en kirkegård. En kirkegård som aldri har blitt fjernet. En kirkegård der det ligger hodeskaller, knokler, beinrester, avbrukne barnekjever og likkister så nær at kunne en av knokkelhendene strukket seg ut, hadde den grepet deg om ankelen.

Skjelettjord

For 150 år siden stod nemlig Mariakirken midt på det som i dag er Tønsberg torv. Klarer du å se det for deg? En hvit steinkirke fra 1100-tallet på skrå tvers over hele torvet? Den stod i hvert fall der. Rundt stod bare noen få av de bygningene som står der i dag. Derimot var det naturligvis en kirkegård rundt kirken. Og her ble de lagt, de som døde i byen, pestsjuke oldinger, ihjelslåtte arbeidsfolk, druknede ungdommer, dødfødte barn, folk som strøk med i Svartedauen, folk som ble hengt. Mariakirken var én av tre sognekirker i Tønsberg; gjennom 700 år ble lik etter lik gravd ned her. Bare i peståret 1654 ble 142 lik lagt i jorda.

Gjørmete søndagsklær

Området var imidlertid vått og sumpete, og fra omkring 1700 ble det færre begravelser rundt Mariakirken. I 1805 ble det helt forbudt å gravlegge folk inne i byen. Plassen rundt kirken var imidlertid et praktisk møtested, og sakte men sikkert ble området tatt i bruk til torvhandel. I 1830 ble kirkegårdsmuren revet. Området var nå blitt så sølete at byens kirkegjengere begynte å klage på forholdene. I 1833 ble hele kirkeplassen steinlagt – og snart var hele området tatt i bruk som torv. 

I 1859 stod den nye domkirken ferdig, og fem år etterpå ble Mariakirken revet. Og Tønsberg torv som vi kjenner det i dag, var skapt. Etter kort tid var alle spor etter den gamle kirken fjernet.

Men det som ikke var fjernet, var skjelettene i bakken.

Utgraving

Hvis du gikk over Tønsberg torv sommeren 2010, kunne du nok ikke unngå å se at arkeologer gravde fram restene etter den gamle Mariakirken. Hele grunnmuren ble avdekket. Hodeskaller, beinrester, knokler og kjever med tenner i poppet opp fra bakken. Tønsbergs tidligere innbyggere var ikke så glade for å bli forstyrret i sin århundrelange hvile.

Koselig om dagen

Softisen kommer sikkert til å smake like godt i fremtiden. Kanskje enda bedre. Solen kommer som før til å bade ned på konditoriekspeditriser og rosinboller. Parasollene vil gi skygge til søte jordbærselgere og nye frisyrer. Men før eller senere går solen ned. Butikkene stenger og folk går hjem. Og det blir mørkt på torvet.

Og da vil de fortsatt ligge de der, knokkelmenneskene, og stirre opp på deg med tomme øyenhuler.

Visste du at...

  • kirken fikk jord i gave av skrekkslagne mennesker som ville berge livet under Svartedauden i 1349?
  • ingen andre helgener hadde flere kirker dedikert til seg enn St. Maria i Norge i middelalderen?
  • de rikeste familiene ble gravlagt inne i selve kirken – og at i 1638 kostet en gravplass inne i kirken fire riksdaler mot bare 18 skilling utenfor? 

Her kan du se en kinoreklame fra 2010.

 

LES OGSÅ

Middelalderbyen Tønsberg

Vestfolds vakre middelalderkirker

Mariakirken i Kulturminnesøk

Per Thoresen 1976: Livet i Tønsberg i senmiddelalderen

Jes Wienberg, 1991: De kirkelige institusjoner i middelalderens Tønsberg. Arkeologiske rapporter fra Tønsberg nr 6. Riksantikvaren

NIKU Oppdragsmelding 1998: Rehabilitering av Tønsberg torv. Arkeologisk undersøkelse 1996-1997

Pernille H. Fredriksen 2004: Helgener og kirkededikasjoner i Norge i middelalderen

 

 

av Stefan Brunvatne

publisert 27. mai 2010, sist oppdatert 24. januar 2012