Visste du at...
vi har 22 middelalderkirker i fylket, én av dem en stavkirke?
Krigerkonger, farao og falker. Falkonering var elitens syssel.
Hjelm fra gravfeltet ved Vendel i Sverige. Graven er fra 600-tallet. Krigerne på hjelmen har falkehoder. Illustrasjon hentet fra "Graffältet vid Vendel" av Knut Hjalmar Stolpe og Ture Algott Johnsson Arne (1912).
Falkonering antas å komme til Europa på 400-tallet e.Kr. Falkonering er kunsten å ha og å jakte med rovfugler. Vi har få skriftlige kilder før på 1100-tallet. I rike skandinaviske og europeiske graver fra jernalderen finnes gjerne rovfugler, hunder og hester som en del av gravgodset. Mange gjenstander med falkemotiv og avbildninger på tekstiler og bildesteiner viser at falkonering også var utbredt i perioden 400-1000 e.Kr. Fra og med 1100-tallet forteller er riktig skriftlig materiale om falkonering i Norge og Europa.
I oldtidens Egypt var falken et kongelig symbol fordi synet av den lamslår fuglene liksom faraos åsyn lamslår hans fiender. Falken står øverst i næringskjeden i naturen. Den dreper for å leve, den er spesialisert og kan felle et bytte større enn den selv. Den kan kontrolleres, men aldri temmes. Dette er egenskaper en krigerkonge verdsetter. Krigerkongene i Norden var omgitt av falkemotiv. Falken prydet skjold, hjelmer og beltespenner. På den måten "var" krigerkongen falken.
I Håkon Håkonssons saga kan vi lese:
Kong Håkon (den unge) reid sidan ned til Konghelle og vart verande der ei tid om våren, og budde seg til å fare derifrå nord i Vika. Han reid jamnleg og mora seg med haukar og hundar.
Falkejakten er et ideal hos kong Håkon og andre europeiske konger på 1200-tallet. I en krigerelite og i jernalderens og tidligmiddelalderens herskerideologi er jakt, og særlig jakt med rovfugl, en populær fritidssyssel. For unge fyrster var jakten god opplæring til ferdigheter de trengte i krig. Kostnadene i seg selv gjorde at jaktformen var forbeholdt adelen. Statusaspektet ser vi når normannerne innfører dødsstraff for ikke-adelige som driver med falkonering. Budskapet er enkelt: Falken symboliserer og tilhører adelen.
De norske kongene kontrollerte falkefangsten og var aktive falkonerer. Falker går som alliansegaver fra den norske kongen til flere europeiske konger. Under svartedauden på midten av 1300-tallet rammes Norge hardt, og mange geistlige og adelige dør. Når kong Håkon VI dør i 1380, forenes Norge og Danmark etter hvert under det danske kongehuset. Norge blir uten eget kongehus frem til 1905. Uten konge og adel til å drive med falkonering forsvinner kunnskapen i Norge. Den danske kongen overtar fangstretten på Island, og han leier ut fangst i Norge til utenlandske falkefangere.
I middelalderen blir falkonering med de mindre fuglene – dvergfalk, tårnfalk og spurvehauk – også drevet av kvinner. Dvergfalken blir et symbol på romantikk.
Falkonering blir på 1700-tallet en ren fritidssyssel mindre preget av symbolikk og ideologi. På 1800-tallet dør kunsten nesten ut.
I middelalderen har samtlige hoff og adelsfamilier rovfugler i sitt eie. Vi har noen få tall fra 1200- og 1300-tallet som viser omfanget enkelte steder. Den engelske kongen har på ett tidspunkt 27 falkegårder i 19 len. Et lavt anslag på 10-15 fugler i én falkegård tilsier 270-405 rovfugler. Den franske kongen oppgis å ha ca 300 fugler totalt, mens hertugen av Burgund har 88 mennesker fulltidsansatt ifølge lønningslisten for falkegårdene!
Mange fugler dør under transport. Levetiden til en rovfugl i fangenskap var ofte vare ett-to år. Enkelte dør naturlig, noen rømmer, eller de fungerer dårlig i trening og avlives. Noen gis også bort som gaver. Gode jaktfalker kan ha en levetid i fangenskap på fire-fem år eller opptil åtte-ti år. Behovet for nye fugler til å tilfredsstille adelenes jaktlyst er enormt.
Ved falkegårdene måtte det finnes hunder. Uten hjelp av en hund finner man ikke falkene etter at de har nedlagt byttet. Falken en liten bjelle festet til foten slik at hunden kunne høre hvor den befant seg. Dersom falken fikk god tid og kunne spise byttet, ville den fly av gårde som en hvilken som helst annen villfugl etterpå. Da ville store verdier gå tapt.
Kostnaden med falkonering er vanskelig å fatte. I samtiden var prisen uvesentlig ettersom falkonering hørte til elitens ideologi. Ofte var falkene gaver mellom kongene, gaver som knyttet bånd mellom hoffene. Men falker kunne også kjøpes på det åpne marked. Brev fra 1100-tallet viser at en utrenet falk kostet like mye som bonden måtte betale for seks kyr. På 1600-1700-tallet tilsvarte prisen ti kyr.
I siste halvdel av 1100-tallet var jaktfalken verdt litt mer enn mannebot (bot for drap) for en bonde. Én falk hadde samme verdi som 324 gram sølv. Slike mengder sølv var en formidabel verdi. Det kunne rekke til fem-seks kyr, en hest eller to eller komplett våpenutrustning for en mann. Og det var standardpris for en redefanget og utrenet fugl. En trenet hunnfugl hadde mangedobbel verdi.
publisert 27. april 2011, sist oppdatert 24. januar 2012
