Visste du at...

Askeladden er den nasjonale kulturminnebasen?

Borrehaugene

Vikingtidens minner er som tydeligst på Borre. Hva vet forskerne om haugene?

Storhaug. Arve Kjersheim, Riksantikvaren.

En av storhaugene. Foto: Arve Kjersheim, Riksantikvaren.

Det er ikke først og fremst de flotte gjenstandsfunnene som har satt Borre på det arkeologiske europakartet, ei heller store og omfattende utgravninger. Det er historiene som knyttes til Borrehaugene som har plassert monumentene inn i diskusjonen om rikssamlingen og om vikingtidens kongemakt. Diskusjonene har kretset om sentrale temaer. Helhetsplan for Borreparken 2007-2015 gir deg en oversikt over arkeologiske utgravninger på Borre.

Her kan du se en episode i tv-serien ARVEN som handler om Borrehaugene

LES OGSÅ:

Norsk vikingtid kan bli verdensarv

Borrehaugene i Kulturminnesøk

Konger, skip og DNA

I årene 600-900 e.Kr. ble det bygget ni storhauger på Borre. I tillegg ligger det tre store røyser blant storhaugene som bidrar til stedets monumentale karakter. Storhaugene vitner om politisk makt uttrykt i de monumentale symbolene. Trolig var Borre rette stedet for lederskapet å manifestere sin ære etter livet. Før var man sikre på at det var en ætt, Ynglingaætten, som lå begravet i haugene, men nyere forskning basert på DNA-analyser i Sverige viser at slike store gravfelt inneholder folk fra ulike slekter. Sannsynligvis var det stedet og sammenhengen med tidligere ledere som gjorde det attraktivt å bli hauglagt på slike steder.

Store deler av østskråningen av raet mellom Åsgårdstrand og Horten var dyrket den gang gravfeltet ble anlagt. Og haugene består av mye gammel åkerjord. Det ble dyrket korn på stedet før haugene bygd. Plassen har en strategisk posisjon ved innfarten til Oslofjorden. Haugene skulle eksponeres mot fjorden.

Bare én av storhaugene er fullstendig utgravd. Det skjedde i 1852, og det er fra denne praktfunnene kommer. Skipshaugen ble ukyndig gravd ut, og mye kunnskap gikk tapt. Borrefunnet har sannsynligvis ikke stått tilbake for skipsgravene fra Tune og Gokstad.

To andre storhauger i Borreparken er undersøkt ved små sjakter. Der fant arkeologene smale striper med trekull og noen brente bein. Flere av de andre haugene er ikke undersøkt så grundig, men det er tatt ut trekull fra mange av haugene. Naturvitenskaplige dateringer av kullet viser at det ble bygd én haug per generasjon. På 900-tallet ble det trolig satt inn nye graver i eksisterende hauger.

Borrefunnet er publisert av Bjørn Myhre og Terje Gansum 2003:
Skipshaugen 900. Borrefunnet 1852-2002.  Midgard historisk senter. ISBN 82-92464-01-8.

Flere forskerstemmer

Mange forskere har skrevet om Borrehaugenes betydning. Her er artikler vi har samlet og som du kan laste ned:

Vikingtiden på Borre av Terje Østigård og Terje Gansum i Tankar om ursprung, Historiska museet, 2009

Högar som konstruktioner av Terje Gansum i En kritisk & konstruktiv kulturmiljöforskning, Riksantikvarieämbetet, 2006

Ny giv for landets første nasjonalpark av Ole Billing Hansen i Park & anlegg 05-06

Undersøkelse av storhauger på Borre i Vestfold av Bjørn Myhre i Halvdanshaugen - arkeologi, historie og naturvitenskap, Universitetets kulturhistoriske museer, Skrifter nr. 3, 2004

The Archaeology of Earth av Terje Gansum i Current Swedish Archaeology, Vol. 12, 2004

Gullfunn på Borre av Terje Gansum og Lars Ueland Kobro i Borreminne 2003

Borregravfeltet som historisk arena av Bjørn Myhre i Viking 2003

Borrehaugene på ny i støpeskjeen av Terje Gansum i Borreminne 1996

Besøk Borrehaugene

Gravfeltet ligger rett sør for Horten sentrum og ca 15 minutters kjøring fra Tønsberg. Her finner du det i Google Maps og Kulturminnesøk. Legg også turen innom Midgard historisk senter. Senteret ligger ved veien ned mot gravfeltet. NB Sjekk om senteret holder åpent når du skal dit. God tur!

LES OGSÅ:

Oseberghaugen

Gokstadhaugen

Haugenes arkeologi

Högar som konstruktioner, arkeologiska förväntningar genom 200 år av Terje Gansum i En kritisk & konstruktiv kulturmiljöforskning (red. Anders Högberg) 2006

 

 

av Terje Gansum

publisert 20. mars 2010, sist oppdatert 24. januar 2012