Høgås rager omkring 80 meter over havet. Med sine steile fjellsider var stedet lett å forsvare, og man trengte kun å bygge forsvarsmurer over kortere strekninger. Borgen ble antakelig bygget under folkevandringstiden 400 - 570 e.Kr. Perioden har fått navn etter de store folkeforflytningene i Europa. De kan ha hatt sin bakgrunn i overbefolkning, klimaforandringer, pestutbrudd eller hungersnød. Uansett, det var urolige tider og man hadde behov for å sikre seg og sine dyr dersom man ble angrepet. Borgen på Høgås var viktig for befolkningen sør på Nøtterøy.

Bygdeborgene var også plasser der man holdt vakt og med vardeild kunne gi varsel om angrep. Mange bygdeborger har derfor ordet "varde" eller "vetan" (annet navn for varde) i navnet.

I dag er Høgås kraftig redusert gjennom uttak av stein, men landskapssilhuetten er fortsatt intakt. Knausen sees fra lang avstand. Helt oppe ved Oseberg og Slagen, 13 – 14 km unna, er den synlig. For folk som bodde der, var Høgås sannsynligvis en del av forsvarsverket.

• Her er Høgås i Kulturminnesøk.
• I Kulturminnesøk kan du finne ut om det er bygdeborger i nærheten av der du bor.
• I Historisk riss kan du lese mer om bygdeborger og folkevandringstiden.

av Jan Lindh