Visste du at...

det finnes 4000 fornminner i Vestfold?

Exit Veneziacharteret?

I avisdebatten om arkitektur og kulturminnevern vil Riksantikvaren slå en strek over Veneziacharterets retningslinjer for utforming av tilbygg.

 

Hva er Veneziacharteret?

Veneziacharteret ble opprettet som del av FNs offisielle politikk for kulturminnevern under Unesco i 1964. I charteretes artikkel 9 som omtaler restaurering og rekonstruksjon, heter det:

"Restaurering er et inngrep som må beholde sin karakter av unntak. Den har som mål å bevare og avdekke kulturminnets estetiske og historiske verdier og bygger på respekt for det gamle materialet og autentiske kilder. Der gjetningen begynner, slutter restaureringen. Ved rekonstruksjon som bygger på antagelser, skal alle tilføyelser som regnes som uunnværlige av estetiske eller tekniske årsaker, innordnes i den arkitektoniske komposisjonen og bære preg av vår tid. Restaurering skal alltid forberedes av og følges med arkeologisk og historisk utforsking av kulturminnet."

Riksantikvaren vil endre praksis

Det er bestemmelsen "bære preg av vår tid" riksantikvar Jørn Holme vil avskaffe i sitt innspill til debatten om arkitektonisk utforming av tilbygg til bevaringsverdige bygninger. I Klassekampen den 14. august uttaler han at "- det er ingen evig sannhet i dette".

Han utdyper sitt innlegg ved å påpeke at charteret har hatt en tyngre rolle tidligere, men at dette langt på vei er endret av samfunnsutviklingen. Vi vil ikke lenger være bundet av det noen eksperter har sagt i 1964. Charteret er omdiskutert ? og dagens prinsipp er fravær av tunge føringer. "Det er det enkelte kulturminne som avgjør", uttaler han i sitt intervju med Klassekampen. Videre at; "Vi ønsker ikke å være overarkitekter, men vil påvirke arkitekturen fordi arkitekturen påvirker kulturminnene".

Her er det er uklart hva Holme egentlig mener. Etter først å ha skrinlagt Veneziacharteret som førende prinsipp, serverer han kulturminnene som handlende agenter, som gir sine egne føringer i hvert enkelt tilfelle. Men det er i realiteten menneskenes vurdering og verdisetting som avgjør hva vi kan gjøre eller ikke gjøre med kulturminnet. I praksis vil det være fagfolkenes vurdering av kulturminnets verdier og tålegrense ? som gir føringer for hva som kan tillates av endringer. Der Veneziacharterets artikkel 9 er klinkende klar, vil en slik praksis gi større rom for ulike tolkninger og konklusjoner. Dette vil åpenbart kunne bli et tveegget sverd dersom det ikke blir stilt strenge krav til kulturminnefaglig kompetanse hos de prosjekterende? og hvem skal gjøre dette?

I sitt forsøk på å tekkes begge sider i debatten, utelater også Holme noen andre vesentlige poenger som man vanskelig kommer utenom.

Kopi eller kontrast?

Diskusjonen har rast etter at to vestlandske fylkeskonservatorer kom med pålegg om å bygge i moderne stil ved utvidelse av de historiske trehotellene Fleischer og Union. Konservatorenes begrunnelse for avgjørelsen er at de opprinnelige bygningene skal fremstå som tydelige kulturminner, også etter utvidelsen. Skal en oppleve det slik, er det viktig at en ikke får nye elementer som forstyrrer situasjonen og at lesbarheten i forhold til hva som er gammelt og nytt er enkel/tydelig. Prinsippet om lesbarhet er basert på gode arkitekturfaglige og pedagogiske prinsipper: Man er ærlig på hvilke verdier man har fra før - og lar bygningen selv fortelle historien om egen utvikling!

Folk flest har vansker med å forstå og mene noe om betydningen og sammenhengen i begreper som kontekst ? orden/hierarki ? volum ? målestokk ? proporsjoner ? form/farge ? materialer; med mindre de får det enkelt forklart og visualisert. Utvikling og valg av en god helhetsløsning vil alltid avhenge av tilbyggets eller utvidelsens størrelse i forhold til det eksisterende kulturminnet, plasseringen i forhold til kulturminnet, samt den urbane og/eller landskapsmessige helhet det nye og gamle inngår i. Disse viktige forholdene blir også denne gang glemt i debatten, som i stedet banaliseres til å handle om hvorvidt man skal utforme et tilbygg i "ny" eller "gammel" stil - og mer eller mindre kvalifiserte meninger om hva som er "stygt" og "pent".

Det er i utgangspunktet arkitektene som har ? eller burde hatt ? kompetansen og gjennomslagskraften til å avveie disse forhold mot det kulturminnefaglige perspektivet og gi, én eller flere, gode og riktige svar på oppgaven. Slik kan både kravene til den nye helheten og hensynet til kulturminnene bli ivaretatt. Helhetsløsningen bør helst være så god og enkel at den virker opplagt for"mannen i gata" - og samtidig så robust at den tåler demokratiets brottsjøer i form av offentlig debatt med innslag fra et kobbel av synsere, politikere, journalister, byråkrater og kulturminnevernere.

En ny arkitekturpolitikk

Både her hjemme og ute finnes det flere gode eksempler på slike sammenhenger og helheter som er løst på en forbilledlig måte, men dessverre også mange eksempler på det motsatte. Man må konstatere at løsningene aldri blir bedre enn de rådgivere som er engasjert. Det som kjennetegner de gode eksemplene, er at man har hatt tilstrekkelige ressurser til å gjennomføre en god prosess og har tatt seg tid til å innarbeide synspunkter fra ulike eksperter og fremtidige brukere i prosjekteringen. I dag er både styresmaktene og toneangivende deler av den norske arkitektstanden i bevegelse i forhold til tidligere vedtatte sannheter som den Veneziacharteret representerer.

I fjor lanserte regjeringen en ny norsk arkitekturpolitikk, som nå blir holdt fram i andre europeiske land som et eksempel til etterfølgelse. Mange av de synspunktene Holme framsetter i Klassekampen-intervjuet, er allerede nedfelt i Kultur- og kirkedepartementets oppsummering av den nasjonale arkitekturpolitikken i arkitektur.nå, utgitt i august 2009."

Rask oversikt

Her er korte klipp om arkitektur og kulturminner fra kulturdepartementets vedtatte politikk arkitektur.nå:

  • ?Kulturhistoriske kvaliteter skal løftes frem gjennom økt kunnskap og bevisst planlegging og arealpolitikk.?
  • ?Mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer skal forvaltes og ivaretas, vurderes som bruksressurser, og gi grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskapning. De eksisterende omgivelsene med kulturhistorisk og arkitektonisk verdifulle kulturminner og kulturmiljøer skal være inspirasjonskilder og gi premisser for planlegging av ny arkitektur.?
  • ?I historiske omgivelser må ny bebyggelse innpasses med særlig skånsomhet basert på analyse av muligheter og tålegrenser. Her kreves nye strategier og arbeidsformer, i takt med økt kunnskap og skiftende faglige strømninger.?

LES OGSÅ

 

av Eivind Hanch-Hansen

publisert 20. august 2010